Den 8. januar sprakk Jens Stoltenbergs skattebombe mot vanlige norske boligeiere i Finansavisen, gjennom en 98 år gammel dame som fikk 70.000 i økt formuesskatt.
SSBs nye beregningsmodell for boligverdier var ment å ramme dyre boliger, men endte med å øke formuesskatten til vanlige folk uten brygger eller strandlinje.
For der nordmenn betaler mye for faktorer som tomtestørrelse, strandlinje, solforhold og utsikt har ikke SSB brydd seg noe om disse faktorene. SSB ser kun på hvilket område boligen ligger, samt byggeår og størrelse.
Det betød at eiere av romslige boliger på Oslo vest, fikk en kraftig skattesmell selv om verdsettelsesrabatten på primærboliger er mellom 30 og 75 prosent. På sekundærboliger er rabatten null, så for eiere av utleieboliger rammet SSBs nye regler enda hardere.
Ekstra hardt rammet den pensjonister og andre med lave løpende inntekter, slik at den økte formuesskatten spiser en stor del av inntekten.
To spørsmål til Finansdepartementet
1. Er det tilfredsstillende at de dyreste eiendommene fortsatt har en stor rabatt, mens mer normale eiendommer verdsettes til fulle verdier?
2. Vil det bli jobbet for at verdsettelsen av alle eiendommer skal tilsvare markedsverdi, også de aller dyreste eiendommene med strandlinje nær hovedstaden?
Slik svarer Finansdepartementet
Dette handler om å sikre at skattegrunnlaget blir mer treffsikkert og rettferdig enn med den forrige modellen, som systematisk undervurderte de aller dyreste boligene. For å bli mer treffsikker, bruker den reviderte modellen mindre geografiske områder, men den tar fortsatt ikke høyde for forhold som er spesifikke for hver eiendom, som solforhold, utsikt, strandlinje og tomtestørrelse. Der modellen ender opp med å overvurdere verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi.
Kjemperabatt på Bygdøy-luksus
Finansavisen fortalte om en boligeier med utleieboliger i Grimstad, som fikk doblet markedsverdien fra 4,3 til 8,1 millioner på disse, hvilket utløste 80.000 kroner i formuesskatt. Utleieboligen i Bærum økte «bare» 25 prosent, men samlet økning i formuesskatt var på 70.000.
– Det har vært en skatterabatt for de dyreste boligene, den nye modellen er bedre, sa seniorrådgiver Per Medby i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Mon det. Bygdøy i Oslo er området med de aller høyeste boligprisene i Norge, men grunnkretsene det tas utgangspunkt i her er store, og de skiller ikke mellom strandlinje og ikke-strandlinje.
Den 19. januar publiserte Finansavisen en artikkel som viste hvordan strandeiendommene her ble verdsatt.
Investor og forlegger Erlend Folleggs gamle strandeiendom i Løchenveien 12 ble omsatt for 145 millioner kroner i 2024. SSBs nye modell innebar knapt noen økning i skatteverdien på denne boligen i det hele tatt.
Eiendommen fikk en skatteverdi på bare 24,2 millioner kroner, langt under skatteverdiene på helt vanlige, nøkterne boliger langt inne på land i Oslo.
Strandlinjen, bryggene, tomtestørrelsen, utsikten og solforholdene har null betydning. Eiendommen ville hatt den samme skatteverdien om den hadde stått i skyggenes dal midt inne på øya.
«Svaret er Reitans kommentar»
Finansavisen har vist til hvordan SSBs markedsverdimodell har medført hard beskatning av ordinære boligformuer i Oslo, mens de dyre, sjønære boligene på Bygdøy eller tilsvarende steder ikke får sine boliger oppført til reelle markedsverdier.
Følgende to spørsmål er stilt Det kongelige finansdepartementet:
1. Er det tilfredsstillende at de dyreste eiendommene fortsatt har en stor rabatt, mens mer normale eiendommer verdsettes til fulle verdier?
2. Vil det bli jobbet for at verdsettelsen av alle eiendommer skal tilsvare markedsverdi, også de aller dyreste eiendommene med strandlinje nær hovedstaden?
Etter to døgn kommer det e-post tilbake fra Finansdepartementet. E-posten inneholder ikke svar på spørsmålet. I stedet ønsker departementet at Finansavisen skal gjengi statssekretær Ellen Reitan på følgende tekst:
«Dette handler om å sikre at skattegrunnlaget blir mer treffsikkert og rettferdig enn med den forrige modellen, som systematisk undervurderte de aller dyreste boligene. For å bli mer treffsikker, bruker den reviderte modellen mindre geografiske områder, men den tar fortsatt ikke høyde for forhold som er spesifikke for hver eiendom, som solforhold, utsikt, strandlinje og tomtestørrelse. Der modellen ender opp med å overvurdere verdien på boligen, kan eiere selv endre verdien i skattemeldingen til en lavere, dokumentert verdi».
Når Finansavisen gjør departementet oppmerksom på at spørsmålene ikke er besvart, responderer departementet slik:
«Svaret er Reitans kommentar til spørsmålene».
Jens Stoltenberg
