– Verden har oppdaget Norge. Siden pandemien har vi sett en enorm utvikling, sier Trygve Simonsen, adm. direktør i Hertz Norge.

Han leder den største aktøren for bilutleie i Norge, som har økt omsetningen fra 518 millioner kroner i 2021 til 1,1 milliarder kroner i 2024. Resultatet før skatt har gått fra 24 til 102 millioner. Veksten fortsatte i fjor, men Simonsen vil ikke gi noen konkrete tall før regnskapet er sluttført.

18.000 biler

Selv kommer Simonsen fra Tromsø der turismen virkelig har tatt av, spesielt på vinterstid. Ferie- og fritid står nå for 40 prosent av selskapets omsetning. Det samme gjør forsikringsmarkedet med erstatningsbiler, mens bedriftsmarkedet har falt etter pandemien, til dagens rundt 15 prosent.

– Digitale møter brukes i mye større grad enn før. Jeg personlig har kuttet antall reisedager fra 100 til 20. Det tror jeg gjelder mange.

Hertz brukte i fjor to milliarder kroner på å kjøpe nye biler. Flåten, som nå består av 12.000 biler, skal øke til 18.000 biler i 2030. Et par minutters kjøretur fra utleieanlegget på Gardermoen er Knut Erik Jacobsen og kollegaene i gang med å klargjøre noen splitter nye ID.3.

– På det meste har vi klargjort 650 biler på tre og en halv dag. Da ble vi lange i armene, sier Jacobsen, godt påkledd i vinterkulden.

18 måneder

På Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge har Hertz egeneide lokasjoner, mens det i resten av landet er franchisetakere som opererer.

– Vinteren og sommeren er bra, men måneder som april og mai kan være utfordrende. Vi må finne ut av hva vi skal gjøre de månedene, for vi kan ikke ha flere tusen biler stående parkert.

For stikkordet er maksimal utnyttelse av bilene. De beholdes i 14 til 18 måneder eller frem til de har nådd 45.000 kilometer, avhengig av hva som kommer først. Bilene leases eller kjøpes med lånefinansiering. Hva som skjer med styringsrenten har dermed direkte betydning for bunnlinjen.

– Når renten blir satt opp justerer vi prisene ut til kundene, men det er gjerne en hale på flere måneder. Det svir, vi taper noen millioner kroner. Men det er motsatt når renten blir satt ned, sier Simonsen.

– I tøffe økonomiske tider merker vi det raskt på aktivitetsnivået. Da er det mange som begrenser bruken av leiebil.

Fortsatt skranker

Hertz i Norge, Sverige og Finland eies av Volvo, som igjen har en franchiseavtale med de amerikanske eierne.

– Av alle franchiselandene i verden ligger Norge på en fjerdeplass i omsetning.

I Norge har Hertz en markedsandel på flyplassene på 37,5 prosent. Avis Budget Group og Sixt følger nærmest. Europcar trakk seg ut av Norge i fjor, men er så smått tilbake igjen med en lokasjon på Jessheim.

På Gardermoen og på andre lokasjoner er det fortsatt tradisjonelle skranker kundene kan henvende seg til, selv om Hertz for ti år siden la en strategi som tilsa langt færre skranker i 2025.

– Vi har prøvd å kvitte oss med skrankene, men kundene vil ha dem, hevder Simonsen. 

– Spesielt turistene har mange spørsmål når de kommer. Men vi øker antallet kiosker for nøkkelutlevering uten fysisk tilstedeværelse, sier Simonsen.

Startet med syv biler

På et gatehjørne i Pilestredet i Oslo åpner Lasse Dahl døren til familieselskapet Bislet Bilutleie. Kona jobber her, det samme gjør søsteren og de to sønnene er med når de har ferie fra studiene. Faren Finn Dahl startet opp med syv biler i 1969.

– Det er ikke store marginer, men vi har jo hatt grei suksess, sier Lasse Dahl.

På veggen henger det historiske bilder og avisutklipp. Elton John poserer ved en bil med Holmenkollen i bakgrunn. Store deler av gamle Bislett Stadion var prydet med Bislet Bilutleie-reklame. Nå har selskapet mellom 210 og 330 biler i parken, avhengig av sesong, og omsetningen doblet seg fra 42 millioner kroner i 2020 til 83 millioner i 2024. Etter et lite underskudd i 2020 har resultatet før skatt ligget mellom halvannen og fem millioner kroner.

– Vi vokste med ytterligere seks prosent i fjor. Uten store eiere i ryggen er vi avhengige av å gå i pluss hvert år, så vi jobber døgnet rundt for å få det til å gå i hop.

– Har dere merket noe til økt turisme?

– Ja, vi har mange turister som kunder om sommeren. Folk finner oss via Google eller andre steder. I sommer fikk vi flere telefoner fra folk på Gardermoen som ikke fikk ut bilen de trodde de hadde bestilt. Da kom de til oss, sier Dahl.

– Nordmenn synes nok det er litt dyrt å leie bil i Norge, men for utlendinger er det grisebillig. Det frister jo å flytte noen biler opp til Nord-Norge, men jeg har nok å gjøre her nede.

Festivaler og film

Halvparten av bilparken er personbiler. Den andre halvparten er spesialbiler som varebiler, skapvogner og minibusser.

– Før hadde vi 70 prosent privatkunder, men nå har det snudd til at bedriftsmarkedet utgjør 60 prosent. Vi er blitt store i kulturbransjen.

Mange festivaler bruker Bislet Bilutleie, både til frakt av utstyr og personer. Det samme gjelder filmproduksjoner.

– Vi vet hva de skal ha og hva de trenger. Er det en festival på Vestlandet, leier de gjerne biler her i Oslo. Alt utstyret ligger gjerne på denne siden av landet.

Omstillingen fra privat til bedrift har kommet som en følge av konkurransen i markedet. Hyre og Getaround har tatt et solid innhugg i de private reisene.

– Når det er en bildelingsbil nærmest på hvert eneste gatehjørne i Oslo, blir det vanskelig for oss. Hvis du for eksempel bor på Frogner, skal ha bil i kun en time, og kan hente den på andre siden av gaten, så går du ikke tre kilometer for å hente en bil hos meg.

Dahl sier han hjalp til med kunnskap og erfaring da Hyre etablerte seg i 2018. Bislet Bilutleie har også hatt biler i Hyre-stallen, men har nå gått over til Getaround.

– Vi har noen bildelingsbiler, men vi har ikke frontet det så mye utad. Og vi bruker Getaround på grunn av teknologiløsningene de har.

Men Dahl har noen egne løsninger på gang. Han vil gjerne utnytte bilene enda mer, og gjøre det mulig for kunder å starte leieforholdet med mobiltelefonen.

– Jeg har ikke helt landet en endelig løsning, for det er jo en risiko knyttet til at alle og enhver kan få tilgang til bilene. Det kan være vi starter med en løsning for våre faste kunder.

Kona reagerer 

Dahl velger i stor grad å kjøpe bilene, fremfor å lease.

– Noen leasingaktører er veldig vanskelig å ha med å gjøre. Hver eneste lille skramme blir belastet, men vi synes jo ikke at de kan forvente å få en helt ny bil tilbake.

Han kaller bilparken for sparebøssen sin. Noe selges til store oppkjøpere. Noe selges på Finn.

– Det går jo litt utover balansen. Kona på regnskap er ikke alltid like fornøyd når jeg vil kjøpe nye biler. Samtidig økes fleksibiliteten. Hvis jeg ser at vi har for mange varebiler av en spesiell type kan vi begynne å selge unna, i stedet for å måtte vente på en leasingkontrakt som går ut om flere måneder, sier Dahl.

– Og det handler om å kjøpe biler med riktige spesifikasjoner som er enkle å selge igjen.

For Dahl er dette en livsstil, ikke en jobb. Han studerte i utlandet og jobbet innen shipping, men var ikke vond å be da faren ville ha sønnen med.

– Jeg blir stressa hvis det er for rolig rundt meg, jeg har nok noen bokstavkombinasjoner. Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel.

Kan lære av Kina

På vei inn på kontoret må vi forsere en barnegrind, ikke på grunn av barn som løper rundt, men familiens hund som er med hver dag. Kommer du på jobbintervju er det bare å snu i døren hvis du er allergisk. Inne på kontoret viser papirbunken at det fortsatt skjer mye utenfor den digitale verden.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Hver gang jeg har fått det spørsmålet de siste 20 årene har jeg sagt at det kan bli vanskelig for lille meg på dette gatehjørnet i Oslo. Hvordan skal jeg klare konkurransen med de store gutta? Men vi er her fortsatt og øker omsetningen hvert eneste år, så et eller annet må vi gjøre riktig, svarer Dahl.

– Den dagen jeg blir pensjonist vil jeg ikke at ungene skal føle noen forpliktelse til å ta over. Da slukker jeg lyset og lukker døra, eller kanskje noen andre vil ta over. Men det kribler fortsatt i kroppen. Vi jobber med bildeling og månedsutleie. Det er gøy å utforske nye områder.

Kan skalere raskt

I 2015 startet Nabobil med et konsept der privatpersoner kunne leie ut bilene sine. I juni 2019 ble selskapet kjøpt av Getaround for over 100 millioner kroner.

– Vi bygger sten på sten og vokser videre både i antall biler og antall brukere. Vi har bevist at forretningsmodellen fungerer bra, sier August Grønli, ansvarlig for Getaround i Norge.

– De siste årene har vi hatt en sunn vekst i Norge og deler av veksten er drevet av utenlandske turister. Det er ekstra tydelig i Nord-Norge, spesielt i Tromsø i vinterhalvåret, der etterspørselen har økt markant de siste årene.

Internasjonalt har Getaround trukket seg ut av USA og er nå til stede i seks europeiske land. Grønli vil ikke gi noen konkrete tall for det norske markedet.

– Getaround Europa nådde lønnsomhet fra april 2025 og var lønnsomme for hele 2025, sier han.

Bilflåten er dynamisk. Den vokser i høysesong og reduseres gjennom lavsesong. I Norge ligger flåten på mellom 8.000 og 10.000 biler.

– Vi er en markedsplass, vi eier ikke bilene selv. Det gjør at vi raskt kan skalere opp og være tilgjengelig i hele Norge. Hovedfokuset er de store byene, spesielt Oslo.

140 millioner til utleierne

Den store overvekten av utleiere er privatpersoner som leier ut bilen en gang i blant, men en stadig større del av omsetningen kommer fra profesjonelle aktører som sitter på flere biler.

– Det kan være tradisjonelle bilutleiere som ønsker en ekstra kanal eller bilforhandlere som ønsker et ekstra ben å stå på. Det er også utleiere som har vokst med oss over flere år og bygget opp store bilflåter.

– Hvordan sikrer dere kvaliteten på bilene som kommer ut på plattformen?

– Utleier må registere all informasjon om bilen, lage en beskrivelse og legge ut bilder. Vi har et kvalitetsteam internt som manuelt går over all informasjonen. Når bilen er på plattformen får vi bildemateriale fra inn- og utsjekk og tilbakemeldinger fra leietakere. Ved alvorlige feil blir bilen tatt ut av søket og utleier på dokumentere at feilene er reparert.

Utleier setter en pris for bilen. Leitaker betaler prisen pluss forsikring og et gebyr til Getaround.

– I 2025 utbetalte vi over 140 millioner kroner til våre utleiere i Norge.

Hertz har også prøvd seg på bildeling etter oppkjøpet av Oslo Bilpool for 15 år siden, som som i dag heter Hertz Bildeling.

– Det er blitt 15 år med stort sett tap, sier Simonsen.

– Men vi har lært veldig mye, og har fått testet ut ulike telematikkløsninger, apper og webløsninger, og vi er fortsatt veldig interessert i teknologien.

På det meste hadde utleiegiganten over 100 biler i Oslos gater. Nå er det ingen personbiler igjen, kun et knippe varebiler.

Lojale medlemmer

En aktør for ren bildeling er Bilkollektivet. Det ble startet som et andelslag i 1995 etter at en vennegjeng fra Fremtiden i våre hender, Natur og ungdom og Naturvernforbundet, hadde blitt enige om å dele på noen få biler i stedet for å eie én hver. Nå har Bilkollektivet 30.000 medlemmer og omsatte for 100 millioner kroner i 2024.

– Vi har en kjerne av veldig lojale medlemmer. Det er som velgere av et politisk parti. De har valgt oss, og står for det, sier Morten Munch-Olsen, adm. direktør i Bilkollektivet.

Selv om medlemsmassen er stabil, har bruken av bilene gått ned med ti prosent fra 2024 til i fjor. En seks timers handletur på Ikea er kortet ned til fire timer, en tredagers helg er kuttet ned til to.

– Vi synes det er fint at medlemmene bruker bilen så lite som mulig, men vi skulle helst sett en vekst i antall brukere. Det gjør vi dessverre ikke.

Bilkollektivet vokste fra 57 til 91 millioner kroner i omsetning i perioden det rødgrønne byrådet styrte Oslo fra 2019 til 2023. Satsing på sykkelveier og fjerning av parkeringsplasser ga en boost for bildeling.

– Men i 2025 var privatbilismen på all time high, sier Munch-Olsen.

– Det er en gavepakke

Bunnlinjen endte omtrent i null i fjor på grunn av betydelige kostnadskutt, som innføring av kunstig intelligens på regnskapsføringen.

– Vi har et høyt volum av enkle transaksjoner som passer perfekt for automatisering. Tre årsverk er spart og vi kutter i transaksjonskostnadene. Det har aldri vært så lett å sette opp et budsjett som i år. Det er en gavepakke.

Et annet kostnadstiltak er bruk av kunstig intelligens i bilene som registrerer kjøreadferd og skader. Hvis en fører kjører borti noe, registrerer bilen at noe har skjedd.

– Systemet hjelper oss å kontakte riktig fører. Da får vi bedre kontroll på både bilflåten og kostnader, og fellesskapet slipper byrden av at noen er uheldig.

Råkjøring

Bilkollektivet har også opplevd det Munch-Olsen beskriver som hårreisende episoder innen kjøreadferd. En bruker kjørte bilen i 205 kilometer i timen i 80-sonen og 150 kilometer i timen i 50-sonen.

– Det er livsfarlig og sliter på bilene. Nå får vi tak i personene og kan iverksette tiltak. Det har igjen ført til at forsikringsselskapet har senket premien betraktelig.

Før innføringen av det nye systemet ble advokater engasjert og fokusgrupper satt ned for ikke å trå feil på veien.

– Vi er redde for å gjøre noe feil når det kommer til personvern og overvåkning. Bilkollektivet er som KrF, hvis vi sier noe feil kan fort folk melde seg ut i protest, sier Munch-Olsen.

– Tilbakemeldingene har for det meste vært positive. Folk takker for at vi tar vare på bilene. Vi har kun opplevd to tilfeller med disputt om hva som har skjedd, og da har vi gitt medlemmet rett.

Foreløpig er det 100 biler som har installert systemet. I løpet av året skal det være på plass i alle de drøyt 600 bilene.

Fjernstyring av biler

Tidligere denne uken skrev Finansavisen om Bilkollektivets prosjekt med fjernstyring av biler til medlemmene, i håp om at kan senke terskelen for flere til å bruke bildeling.

– Vi gjør noe som er ganske banebrytende, sa Munch-Olsen da.

Med i fjernstyringsprosjektet er Transportøkonomisk institutt.

– Det er ingen som har prøvd dette før i Norge. Vi skal gjøre forskning for å se hva fjernstyring kan bety for ulike brukergrupper og ulike områder i byen, sier Cyriac George, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Han sier at bildeling fungerer veldig bra i enkelte deler av byen, mens det andre steder er for lange avstander til bilene.

– Jeg tror fjernstyringen kan gjøre bildeling mer attraktivt, men det er på lang sikt. Først må pilotprosjektet vise om løsningen fungerer. Det er mange spørsmål som må besvares underveis, som reguleringer, pick up-points og hva slags opplæring de ansatte som styrer bilene må ha.

George mener fjernstyring av biler kan fungere som en broteknologi til selvkjørende biler og omtaler Bilkollektivets satsing som «potensielt banebrytende».

– Denne piloten kan bidra til å introdusere en transformativ teknologi på en måte som gjør byer mer bærekraftige og mer levelige, uten økt trafikkbelastning. Vi snakker ikke om en by uten biler, men at bilene må brukes smart.

George har fått med seg henvisningene til Nafs undersøkelse om bildeling, men han kjenner seg ikke helt igjen. Han mener nedgangen er fra et utgangspunkt med unormalt høye tall under pandemien.

– I løpet av de siste ti årene har det vært en jevn økning i bruken av bildeling. I noen områder er bildeling en vanlig og innarbeidet praksis blant innbyggerne, sier forskeren.

– Det kan være perioder med nedgang hvis du spør folk om de er interesserte i bildeling, men over tid har det nasjonalt vært en stabil økning i faktisk bookede biler.

Vil ha med OBOS

Bystyrerepresentant i Oslo, Andreas Halse (Ap), startet engasjementet for bildeling i 2015 og var senere med på å sikre flere hundre parkeringsplasser for bildelingsselskapene rundt om i hovedstaden.

– Siden 2015 har antallet biler og brukere mangedoblet seg. Nå har veksten stagnert, og vi må knekke noen nye koder for å ta de neste stegene.

Han mener tilbudet i indre by er bra og at tallene viser at færre husholdninger i de områdene velger å eie bil.

– I Oslos fem indre bydeler er det stor sannsynlighet for å finne en delebil innen ti minutters gange. Parkeringsplassene vi fikk på plass er en viktig grunn til det.

Nå er det tusen parkeringsplasser i Oslo forbeholdt bildelingsselskapene.

– Det er viktig at selskaper som Hyre, Bilkollektivet og Getaround har turt å satse. Teknologien er blitt mye bedre og smidigere opp gjennom årene. Første gang jeg prøvde bildeling måtte jeg hente ut en nøkkel og undertegne et skjema. Nå er alt digitalisert.

Han håper OBOS og USBL vil være med på å få bildeling ut til drabantbyene i Oslo, så bildeling ikke bare forblir et sentrumsfenomen.

– Jeg synes det er rart at ikke OBOS omfavner bildeling i større grad. Konseptet er bygget over samme lest som OBOS, nemlig å gi et godt tilbud til medlemmene, sier Halse.

– Drabantbybebyggelsen fra 1950-, 60- og 70-tallet er bygget uten garasjer og burde egnet seg bra for bildeling, men vi har ikke klart å få det til ennå.

I Bilkollektivets fjernstyringsprosjekt er Halse leid inn som konsulent.

– Det er mange ting å finne ut av; forretningsmodell, det tekniske og regulatoriske. Jeg bidrar på alle feltene.