2. januar debuterte NTNU-professor Jonas Nøland med boken «Energikrisen – og løsningen på den», skrevet sammen med konen Sara Nøland.

I etterkant har det oppstått en intens debatt på LinkedIn fra aktører i Fornybar Norge. Pressesjef for organisasjonen, Thor Egil Braadland, sendte raskt en e-post der medlemmer oppfordres til å lese og vurdere å dele et innlegg videre i sosiale medier.

«Jeg har ikke opplevd det før», sa sjef i Dalane Energi, Idar Sønstabø om e-posten.

– Det er helt vanlig at folk deler innlegg på sosiale medier. Når en samfunnsøkonom hos oss peker på det han mener er en feil som er relevant for energidebatten, er det naturlig at andre blir oppmerksomme på det, sier Solhjell.

Den tidligere kunnskapsministeren avviser at det var planlagt eller rettet mot Nøland.

– Jeg er helt uenig i den tolkningen. Dette var hverken personrettet, planlagt eller noen kampanje. Det handler om saklig debatt og deling av informasjon. Det står jeg fullt og helt bak.

– Må ikke bli lurt

Uenigheten handler i stor grad om diskontering og hvordan kostnader for kjernekraft skal beregnes.

– Omtrent alle kilder du kan finne, viser at kjernekraft er en dyr energiform, særlig når man ser på nyere kjernekraftverk. Når Nøland kommer til et annet resultat, er det helt naturlig at det blir gjenstand for kritisk diskusjon. Det er en viktig og helt legitim faglig debatt, sier Solhjell.

Han presiserer at Fornybar Norge ikke er imot kjernekraft, men mener at teknologien må sees i lys av Norges særegne kraftsystem.

– Min inngang er at vi trenger alle energikilder. Kjernekraft kan være en del av løsningen på lang sikt. I mange land er kjernekraft viktig fordi den leverer stabil og forutsigbar kraft. I Norge har vi allerede store mengder regulerbar vannkraft, som gjør at vi ikke trenger kjernekraft på samme måte for å sikre stabilitet. Vi må ikke bli lurt til å tro at den kan erstatte vind- eller vannkraft på kort sikt.

– Bruker aldri ordet krise

Han tar imidlertid avstand fra historien om at det er krise.

– Jeg bruker aldri ordet «krise». Norge har i dag et kraftoverskudd og et velfungerende energisystem med relativt lave priser.

I 2025 produserte Norge 161,8 TWh strøm, hvorav rundt 90 prosent kom fra vannkraft. Forbruket var 130,1 TWh – et betydelig kraftoverskudd.

Han påpeker at etterspørselen etter strøm likevel vil øke over tid.

– De fleste er enige om at forbruket vil vokse, blant annet som følge av elektrifisering. I tillegg kommer kunstig intelligens som en joker. Hvor raskt det skjer, vet vi ikke, men energipolitikken må ta høyde for langsiktige behov.

Og prosessene er trege.

– Det tar 10–15 år å bygge nett. Valgene vi gjør i dag, er derfor valg for 2035 og 2040. Kjernekraft kan være interessant i et lengre perspektiv.

Solhjell understreker at Fornybar Norge heller ikke bagatelliserer kostnadene ved flytende havvind.

– Flytende havvind er dyrt. Det er enorme subsidier involvert, og det kan vi ikke late som ikke eksisterer. Spørsmålet er om vi klarer å få kostnadene ned over tid – slik vi har gjort med annen fornybar teknologi, sier han.

– Kritikk må alle tåle

Han er likevel redd for hvor energidebatten er på vei.

– Det er mye religion i denne debatten. Mange har bestemt seg på forhånd, enten de er mot vind på land eller for kjernekraft. Da leter man bare etter argumenter som bekrefter eget syn.

– Du har fått et miljø på den nye høyresiden som har en voldsom motstand mot fornybar omstilling. Samtidig har klimagrupper tidvis brukt sterke ord og skapt frykt. Debatten blir ofte ideologisert, og man overser nyanser og faglig grunnlag. Norge har også for første gang fått høye strømpriser. Forholdet til utenlandskabler og internasjonal energihandel gjør debatten enda mer kompleks. Det er blitt vanskeligere å spille en saklig rolle, sier han.

– Vi er på vei inn i en situasjon der det å diskutere hvordan man debatterer, overskygger selve faginnholdet. Saklig kritikk må alle tåle. Min rolle er å svare saklig, gjøre rede for vårt syn og stå i det.