Et av de største trekkplastrene under DNB-konferansen var Stein Erik Maurice fra 1X. Driftsdirektøren i robotselskapet sto på scenen som representant for et prosjekt som kan bli et av Norges største teknologieventyr: en humanoid hjemmerobot utviklet i Moss. Veien dit har vært alt annet enn åpenbar.
– Mange har sagt til meg og gründeren at vi burde finne oss en ordentlig jobb. Vi ble sett på som gale, og det vi drev med ble avfeid som «Star Wars»-fantasier, sier Stein Erik Maurice til Finansavisen.
Historien begynner i Larkollen utenfor Moss, der Bernt Børnich tidlig drømte om å bygge humanoide roboter. Selskapet startet som Halodi Robotics, før det senere ble til 1X. Tidlig var beskjedene fra omgivelsene klare: Dette var for dyrt, for komplisert og for langt unna et reelt marked.
Maurice kom inn i selskapet i 2017, etter flere år i oljebransjen.
– Det var mye som virket usannsynlig. Et robotikkselskap i Moss, av alle steder, og ambisjonen om å bygge humanoide roboter i Norge. Men vi var overbevist om at roboter måtte bygges på en helt ny måte for å bli allemannseie.
1X har satset på egenutviklede motorer og en biologisk inspirert drift uten tannhjul. Målet har vært lettere, tryggere og billigere roboter, egnet for bruk i hjemmet.
Vil kunne lage middag
1X er blant selskapene som nå forsøker å være tidlig ute med en humanoid robot til privatmarkedet. Hjemmeroboten NEO er lagt ut for salg i USA, med en prislapp på rundt 200.000 kroner.
NEO veier rundt 30 kilo og er på størrelse med et barn, men skal være sterk som en voksen. Ambisjonen er at roboten over tid skal mestre stadig flere oppgaver i hjemmet.
– I løpet av 2026 tror vi roboten vil kunne lage middag, sier Maurice.
Han beskriver en utvikling der roboten først gjør enkle oppgaver autonomt.
– Mer krevende oppgaver vil i starten støttes av operatører som hjelper roboten å lære, før stadig mer kan skje helt uten mennesker involvert. Hvor raskt utviklingen går, vil avhenge av både teknologi og hva som faktisk lar seg levere med stabil kvalitet, sier direktøren.
Flyttet til USA
1X har flyttet hovedkontoret fra Moss til Silicon Valley i USA. Maurice peker på tre faktorer.
– Hovedgrunnen er tilgang på talent. De beste AI-ingeniørene og softwareutviklerne søker mot California, og vi må fiske i den samme dammen som alle andre som leter etter de beste i verden. Samtidig har exit-skatten gjort det vanskeligere å flytte mennesker til Norge, men det er ikke hovedårsaken, sier han, og fortsetter:
– Det vi prøver å bygge vil kreve milliarder av dollar før dette blir allemannseie. Den kapitalen er langt mer tilgjengelig i California enn i Norge.
Selskapet har i dag 92 ansatte i Norge og rundt 500 i USA. Motorproduksjon og motorrelatert teknologiutvikling skjer i Moss, mens robotene settes sammen i en fabrikk i Hayward i California. Konsernets globale hovedkontor ligger i Palo Alto.
– Vil du definere 1X som et norsk teknologiselskap?
– Nei, ikke i dag. Jeg vil si at vi er et norsketablert selskap som har flyttet til USA. Overgangen skjedde gradvis, særlig i perioden 2024–2025, og i dag vil jeg beskrive oss som et amerikansk selskap.
Verdt 100 milliarder?
Samtidig har det vært betydelig spekulasjon rundt det finansielle. I fjor høst ble det mye oppmerksomhet rundt en mulig emisjon, der Goldman Sachs angivelig var tilrettelegger. Ifølge markedsrykter skulle det hentes 1 milliard dollar til en verdsettelse på 10 milliarder dollar, tilsvarende rundt 100 milliarder kroner.
Selskapet selv har ikke bekreftet tallene. Finansavisen har tidligere vært i kontakt med flere aksjonærer i det norske selskapet 1X Holding, som eier 46 prosent av 1X Inc., og flere har beskrevet informasjonsflyten som begrenset.
– Jeg har forsøkt å sondere litt rundt, men det er lite informasjon å finne, har en aksjonær sagt til Finansavisen.
Maurice ønsker ikke å kommentere verdsettelse eller kapitalinnhenting.
– Jeg skjønner at det er interessant, men det kan jeg dessverre ikke kommentere, sier han.
– Det er uvant
Det kan dokumenteres at mange nåværende og tidligere ansatte har utøvd opsjoner i 1X Holding. Styret har gitt fullmakt til å utstede inntil 32.000 nye aksjer frem til april 2026, og ved inngangen til desember var 5.426 opsjoner utøvd, med drøyt 26.000 igjen.
Innløsningskursene ligger fra 1.190 kroner til 4.380 kroner. Interessen i annenhåndsmarkedet er høy. På nettstedet Hiive.com er aksjen omsatt for 3.700 dollar, og en tidligere ansatt sier:
– Jeg ble tilbudt 5.000 dollar for hver aksje, men jeg vil holde på dem.
Maurice peker på at strukturen oppleves uvant for norske investorer.
– I Norge er vi vant til at du kan gå inn og se hvem som eier et selskap. Nå er vi registrert i Delaware, og aksjonærlisten er ikke offentlig. Det er uvant, sier han.
Tunge eiere
På eiersiden finnes navn som OpenAI og Tiger Global, og i 2024 ledet EQT Ventures en runde på 100 millioner dollar til en verdsettelse på 850 millioner dollar. Samtidig gjenstår det å se hvor raskt 1X kan skalere fra oppmerksomhet til stabile leveranser i volum.
Maurice tror Norge kan bli et tidlig leveringsmarked.
– Det skal mye til for at ikke Norge blir det andre stedet i verden, utover California, hvor vi begynner å levere roboter. Interessen for robotene våre er veldig stor på Østlandet, sier han.
– Blir det aktuelt å gjøre en børsnotering?
– Ja, det kan det være. Da er Nasdaq det naturlige alternativet, men det ligger nok noen år frem i tid, sier Maurice.
Stein Erik Maurice
