Beijing trapper opp det militære og politiske presset mot Taiwan, og gjennomførte omfattende øvelser sent desember etter at USA hadde godkjent en våpenpakke på 11 milliarder dollar til Taipei.
Nå følger kineserne opp med tøff retorikk på sin årlige Taiwan-konferanse.
– Slå ned på separatister
Wang Huning, kommunistpartiets fjerde mektigste og øverste ansvarlige for Taiwan-politikken, understreket tirsdag at partiet må jobbe for «den store saken om nasjonal gjenforening.»
– Vi trenger å være bestemte i vår støtte til patriotiske pro-gjenforeningskrefter på øya, og resolutt slå ned på separatister som støtter Taiwans uavhengighet, motsette oss innblanding utenfra og ivareta fred og stabilitet i Taiwan-stredet, sier han ifølge Reuters i sitater gjengitt av det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.
Kina anser Taiwan som en del av sitt territorium, og har aldri avslått å bruke militær makt for å ta den selvstyrte øya. Taiwans president Lai Ching-te hevder på sin side at «Kina aldri har hatt suverenitet over Taiwan» og «aldri har styrt Taiwan.»
– Jeg håper det taiwanske folket kan stå samlet for å beskytte nasjonal suverenitet. Uansett hva vi kaller oss selv er vi et uavhengig land, sa presidenten i juni i fjor, i det som var hans første tale i rekken «Ti foredrag for å samle nasjonen.»
– Redskap for forfølgelse
Nyhetsbyrået understreker at Wang Huning ikke eksplisitt nevnte bruk av makt i sin tale tirsdag, men det kinesiske forsvarsdepartementet var tydeligere i ordbruken.
– Hvis de væpnede styrkene som støtter Taiwans uavhengighet våger å provosere frem en konflikt, vil de uunngåelig bli utslettet, sa departementets talsperson Jiang Bin.
Kina har ifølge Reuters lenge tilbudt Taiwan Hongkong-modellen «ett land, to systemer», men ingen større taiwanske partier støtter dette. Taiwans president Lai trakk tirsdag frem mandagens dom mot Hongkong-milliardæren Jimmy Lai som et eksempel på utviklingen under kinesisk styre.
– Dommen avslører Hongkongs sikkerhetslov som et redskap for politisk forfølgelse under Kinas «ett land, to systemer», sa han.
Beijing skifter fokus?
Samtidig ser Kina ut til å justere fokus i sitt militære treningsopplegg overfor Taiwan.
Bloomberg omtalte mandag tall nyhetsbyrået selv hadde hentet inn. Disse viste at antall kinesiske militærfly som opererte nær Taiwan i januar var det laveste nivået siden president Lai tiltrådte i mai i fjor.
Ifølge Taiwans forsvarsdepartement sendte Folkets frigjøringshær (PLA) i løpet av måneden i snitt 5,4 fly daglig over den såkalte midtlinjen i Taiwan-stredet.
Én mulig forklaring kan være at Kina har gjennomført mye av den grunnleggende langdistansetreningen som har pågått over flere år.
– Mer erfarne piloter kan nå bruke mer tid på taktisk trening, fremfor trening som primært har som mål å øke individuelle flytimer, sier Chieh Chung, ekstern forsker ved den taiwanske tankesmien Institute for National Defense & Security Research.
– Ingen oppmykning
Flere analytikere hevder likevel overfor Bloomberg at færre fly ikke nødvendigvis betyr lavere press.
– Reduksjonen i flyvninger følges ikke av noen oppmykning i Beijings retorikk mot Taiwan eller president Lai, uttaler seniorforsker Drew Thompson hos S. Rajaratnam School of International Studies ved Nanyang Technological University.
Andre påpeker at mer avanserte øvelser bekymrer mer enn antall tokt alene.
– Du kan ikke måle presset kun basert på antall flyvninger, sier førsteamanuensis Lin Ying-yu hos Graduate Institute of International Affairs & Strategic Studies ved Tamkang University i Taipei.
Xi Jinping
