Etter at tidligere sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken la frem sin rapport om europeisk konkurransekraft høsten 2024, har Yara-sjef Svein Tore Holsether snakket på inn- og utpust om viktigheten av å støtte europeisk industri.
Onsdag la gjødselgiganten frem tall for fjerde kvartal, noe som kræsjet med Holsethers tredje møte på European Industry Summit i belgiske Antwerpen. Der skal han nok en gang snakke om konkurransekraft med Europakommisjonens president Ursula Gertrud von der Leyen.
– Det blir et topptungt møte der også Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz kommer. Det viser at de tar industriens problemer på alvor, sier Holsether på telefon fra Belgia.
– Hvor mye av det Draghi foreslo i 2024 er blitt gjennomført?
– Foreløpig er det bare 11 prosent som er oppnådd. Et viktig tema i dagens møte er derfor hvordan vi kan få fortgang i støtten til industrien. Vi oppfatter at de ønsker å lytte til oss, sier Yara-sjefen.
Energi er viktigst
– Hva er det viktigste europeiske politikere kan gjøre for å hjelpe industrien?
– Det fundamentalt viktigste er å få kontroll på energikostnadene. Vi betaler mange ganger mer enn det våre konkurrenter gjør i andre regioner.
– Vi er helt avhengig av at det ordnes opp i dette, som nå også er blitt viktig i den norske debatten. Dette gjelder for både olje, gass og fornybar energi. Vi trenger mye mer av alt fordi det nå er blitt en viktig kostnadsdriver.
– Samfunnet vårt er bygd opp rundt behovet for energi. Når vi har så høye kostnader som nå, får det store uheldige konsekvenser, sier Holsether.
Like spilleregler
Han trekker også frem at europeisk industri er veldig regulert. Det gir en ekstra kostnadsbyrde på grunn av alle kravene til rapportering.
– Det kan være fornuftige grunner til alle disse rapportene, men da må det også gjelde for de selskapene som selger til Europa. Det må komme mekanismer på plass som sikrer at det er like spilleregler.
Til slutt trekker han frem tilgangen på kapital.
– Vi mangler ikke kapital i Europa, men hvis man følger pengeflyten er det veldig mye kapital som går fra Europa til USA.
Svakere enn ventet
Men til tross for alle disse utfordringene, fikk Yara et driftsresultat før av- og nedskrivninger, og justert for spesielle poster, (ebitda) på 709 millioner dollar i fjerde kvartal. Det var opp fra 519 millioner dollar i samme periode i 2024.
På forhånd ventet analytikerne i snitt en ebitda på 727 millioner dollar.
Yara
| (Mill. USD) | 4. kv./25 | 4. kv./24 |
| Driftsinntekter | 4 012 | 3 419 |
| Driftsresultat | 443 | −3 |
| Resultat før skatt | 409 | −292 |
| Resultat etter skatt | 344 | −290 |
Yaras resultat etter skatt for hele 2025 var nesten 1,4 milliarder dollar, eller litt under 14 milliarder kroner. Yara-styret foreslår et utbytte på 22 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2025. Det tilsvarer en samlet utbytteutbetaling på 5,6 milliarder kroner.
– Det jeg er mest fornøyd med, er at det ikke bare er én parameter som bidrar til det gode resultatet. Vi hadde veldig god operasjonell drift på fabrikkene våre i 2025, og det ga oss all-time high ferdigvareproduksjon.
Kutte kostnader
– Samtidig hadde vi et kostnadskuttprogram som først var på 150 millioner dollar. Det ble deretter justert opp til 180 millioner dollar, men nå viser det seg at vi har klart å levere over 200 millioner dollar i besparelser. Det bidro til en avkastning på investert kapital på 11,4 prosent i kvartalet, som er godt over målet på 10 prosent gjennom syklusen, fortsetter Yara-sjefen.
Yara gir seg imidlertid ikke der. På kapitalmarkedsdagen i forrige måned ble neste fase av forbedringsprogrammet introdusert, og det er et mål om ytterligere 200 millioner dollar i ebitda-forbedring innen utgangen av 2027, og ytterligere 150 millioner dollar innen utgangen av 2030.
– Til tross for alle utfordringene, ser det ganske lyst ut for Yara i 2026. Vi er i en syklisk industri og har tidligere sett hvor fort ting kan snu. Derfor er det viktig at vi fokuserer på det vi kan gjøre noe med selv, sier Holsether.
Svein Tore Holsether
