– I dag er formuesskatten en hemsko for børsnotering, sier skatteadvokat og partner Bettina Banoun i Wiersholm.

«Børs ville gitt årlig ekstraskatt på 75 millioner», skrev Finansavisen tirsdag. Artikkelen handlet om Høyre-ordfører Bjørn Ole Gleditsch, som eier Jotun-aksjer verdt 6,8 milliarder kroner, basert på Kepler Cheuvreux’ verdianslag.

Finansavisen anslo ligningsverdien til 1,2 milliarder kroner. Hvis Jotun var børsnotert, ville ligningsverdien blitt 5,4 milliarder kroner etter verdsettelsesrabatten.

Det ville gitt et kraftig utslag i formuesskatten. Med en samlet sats på 1,1 prosent for formuer over 21,5 millioner kroner ville skatten på aksjene økt fra om lag 13,2 til 59,5 millioner kroner i året. Det tilsvarer en merkostnad på 46,3 millioner kroner, utløst av at skattegrunnlaget flyttes fra bokførte verdier til markedsverdi.

Må regningen finansieres med utbytte, øker totalbelastningen. Med 37,84 prosent utbytteskatt i 2026 må det tas ut rundt 74,5 millioner kroner i utbytte for å dekke en formuesskatt på 46,3 millioner kroner, før skjerming. Av dette går 28,2 millioner kroner i utbytteskatt og 46,3 millioner kroner til formuesskatt.

Syv råd til Skattekommisjonen

Banoun mener Skattekommisjonen bør se på flere muligheter for å redusere de mest vridende effektene av formuesskatten, og peker på at det finnes flere varianter, alt fra moderate justeringer til mer grunnleggende omlegginger. Se rådene i faktaboks.

Skatteadvokaten viser til at det i dag er ulik formuesbeskatning av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer. Unoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi, mens børsnoterte aksjer verdsettes etter omsetningskurs.

– Formuesskatten er særlig høy for aksjonærer i børsnoterte selskaper, og spesielt hard i de tilfeller hvor aksjene prises høyt på forventning om fremtidig inntjening, mens selskapet ennå ikke tjener penger eller har egenkapital, likviditet og løpende kontantstrøm til eierne, sier Banoun.

Hun peker på at aksjonæren for å betale formuesskatten kan måtte ta ut utbytte, og at utbytteskatt da kommer i tillegg. Banoun trekker også frem at dersom børskursen faller, gir systemet ikke fradrag for formuesskatt som allerede er betalt.

– Dersom børskursen faller, får man intet fradrag for den formuesskatten man i mange år kan ha betalt uten å ha fått noe likvide midler fra aksjene.

Advarer mot å børsbeskatte unoterte aksjer

Banoun mener det derfor er et poeng at børsnoterte aksjer i større grad kunne vært verdsatt etter skattemessige verdier, ikke etter omsetningskurs.

På Euronext Growth verdsettes aksjene i formuesskatten etter reglene for ikke-børsnoterte aksjer. Det samme gjelder aksjer som handles på NOTC.

– Børsnoterte aksjer kunne gjerne ha vært verdsatt basert på skattemessige verdier, ikke omsetningskurs, som kan vise seg å være papirverdier.

Samtidig advarer hun mot å bevege seg i motsatt retning, ved å la ikke-børsnoterte aksjer formuesbeskattes basert på omsetningskurs.

– Å endre i motsatt retning vil jeg advare sterkt mot.

Stort skadepotensial

Banoun mener en slik endring kan bli svært krevende for næringslivet, fordi man i realiteten vil beskatte goodwill før inntektene er opptjent.

– Dersom ikke-børsnoterte aksjer også hadde blitt formuesbeskattet basert på omsetningskurs, så ville det kunne bli helt ødeleggende for næringslivet. I realiteten beskatter man da goodwill før selskapet har opptjent inntektene.

Hun mener det også kan forsterke at gründere etablerer seg utenlands.

– Allerede i dag ser vi at gründere heller ønsker å starte selskaper i utlandet. En ytterligere skjerping ville hatt stort skadepotensial.

Banoun peker spesielt på konsekvensene for oppstartsselskaper som henter kapital for å finansiere drift uten løpende overskudd.

– Beskatning av goodwill vil for eksempel være helt ødeleggende for startups, hvor selskapet henter inn penger for å finansiere driften, uten at selskapet kanskje kan vise til annet enn tro, håp og kjærlighet.