Mandag skrev Finansavisen om malingsprodusenten Jotun, som kontrolleres av Sandefjord-familien Gleditsch. Orkla er en betydelig minoritetseier med 42,7 prosent av aksjene.

Etter flere år med eksepsjonelle resultater har Jotun-verdsettelsen i Orkla-analytikernes regneark skutt i været.

Meglerhuset Kepler Cheuvreux anslår nå at egenkapitalverdiene i konsernet utgjør hele 110 milliarder kroner, basert på en P/E-multippel på 21 ganger forventet inntjening de tolv neste månedene.

Den største enkeltaksjonæren i Jotun er Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H). Han eier direkte og indirekte 21.030 Jotun-aksjer, tilsvarende 6,15 prosent av selskapet.

Reell formue: 6,8 mrd.

Basert på Kepler Cheuvreux’ verdianslag har aksjeposten en reell markedsverdi på 6,8 milliarder kroner. Samtidig viser skattetallene fra 2024 at Gleditsch stod oppført med en ligningsformue på snaut 1,2 milliarder kroner.

Av dette utgjorde Jotun-aksjene etter Finansavisens beregninger rundt 900 millioner kroner. Basert på utviklingen i de bokførte verdiene og gjeldende skatteregler anslås ligningsverdien av Jotun-aksjene å stige til 1,2 milliarder kroner i 2026.

Det store gapet mellom ligningsverdien på aksjene og den anslåtte markedsverdien handler i stor grad om hvordan formuen beregnes når aksjene ikke er børsnotert. 

For unoterte aksjer legges selskapets skattemessige bokførte egenkapital til grunn, ikke forventet markedsverdi. Ved utgangen av første halvår 2025 var den bokførte egenkapitalen på 21 milliarder kroner.

Det store spriket opp til markedsverdien på 110 milliarder kroner reflekterer at Jotun i dag prises som et utpreget kvalitetsindustriselskap. Mens typisk industri ofte handles til en P/E-multippel rundt 10, legger Kepler Cheuvreux til grunn det dobbelte for Jotun.

Dersom Jotun hadde blitt priset som en ordinær industrivirksomhet ville markedsverdien vært nær halvert, og den skattemessige fordelen ved å være utenfor børs ville vært vesentlig mindre.

4,3 mrd. i forskjell

Det er tydelig at Gleditsch-familien ikke ønsker å gjøre en børsnotering eller selge virksomheten. Det er kanskje ikke så rart.

«Jeg er ikke opptatt av hva verdien er. Selskapet er ikke til salgs, men det er selvsagt hyggelig for aksjonærene at skifteretten er et uaktuelt alternativ», sa styreleder Odd Gleditsch d.y. til Finansavisen mandag.

Hvis Jotun likevel var børsnotert, ville beregningen av ligningsverdien blitt en helt annen. Da ville utgangspunktet vært markedsverdien ved årsskiftet, altså børskursen, ikke bokførte verdier.

Aksjer får riktignok en verdsettelsesrabatt i formuesskatten, men bare på 20 prosent, slik at 80 prosent av verdien inngår i skattegrunnlaget.

Med en markedsverdi på 6,8 milliarder kroner for ordførerens aksjepost, ville ligningsverdien blitt 5,4 milliarder kroner etter verdsettelsesrabatten. Sammenlignet med et anslag på 1,2 milliarder kroner for aksjene i dagens unoterte regime, er forskjellen 4,3 milliarder kroner.

Saftig skatteregning ved notering

Det ville slått rett inn i formuesskatten. Med en samlet sats på 1,1 prosent for formuer over 21,5 millioner kroner, ville formuesskatten på aksjene alene økt fra rundt 13,2 millioner kroner i året i dagens unoterte situasjon til om lag 59,5 millioner kroner dersom Jotun var børsnotert.

Det betyr en merkostnad på 46,3 millioner kroner i året, utløst av at skattegrunnlaget flyttes fra bokførte verdier til markedsverdi.

Skal den ekstra regningen finansieres med utbytte, øker den samlede skattebelastningen. Med en utbytteskatt på 37,84 prosent i 2026 må det tas ut om lag 74,5 millioner kroner i utbytte for å dekke en formuesskatt på 46,3 millioner kroner, før skjermingsfradrag. 

Av dette går rundt 28,2 millioner kroner i utbytteskatt, mens 46,3 millioner kroner går til å betale formuesskatten. Summen av de to blir 74,5 millioner kroner.

Finansavisen har vært i kontakt med Bjørn Ole Gleditsch. Han ønsker ikke å kommentere formuesskatten og eierskapet i Jotun.

– Jeg tar vare på mine verdier og er langsiktig i alt jeg gjør. Jeg får si det som bestefaren min en gang sa når han ble spurt hvordan det er å ha store verdier, du kan ikke ha på deg mer en dress og spise deg mett. Det viktige i livet er gode venner, god helse, familien, ha gode interesser og leve et mest mulig normalt liv, sier Gleditsch.

Har utbyttekapasitet

Jotun tjener store penger og har dermed også utbyttekapasitet. I 2025 var driftsresultatet 7,1 milliarder kroner. Målet er å dele ut mellom 30 og 50 prosent av nettoresultatet.

For regnskapsåret 2024 foreslo styret et samlet utbytte på 2,2 milliarder kroner. Med en eierandel på 6,15 prosent tilsvarer det om lag 135,3 millioner kroner til Bjørn Ole Gleditsch før utbytteskatt.

Orklas fjerdekvartalsrapport viser samtidig at Orkla mottok totalt 1,4 milliarder kroner i utbytte fra Jotun i 2025. 

Regnet opp med Orklas eierandel på 42,7 prosent tilsvarer det et samlet Jotun-utbytte på om lag 3,3 milliarder kroner. 

Med 6,15 prosent eierandel innebærer det rundt 200 millioner kroner til Gleditsch før utbytteskatt.