«Millionskatt for å betale lånet», skrev Finansavisen 16. februar. Beregninger viste at to identiske familier betalte totalt ulik skatt avhengig av om de valgte å bruke lite penger og betale ned boliglånet, eller om de valgte å bruke mye penger og ikke nedbetale.

Vi tok utgangspunkt i to par, der både menn og koner tjente 900.000 kroner, og der hvert par belånte boligkjøpet med 9 millioner kroner. Alle hadde arvet midler som gjorde at ligningsformuen var identisk med bunnfradraget i formuesskatten.

Paret som valgte å betale ned boliglånet på 20 år, endte opp med å betale 2 millioner kroner mer i skatt enn paret som valgte å bruke pengene sine på dyre ferieturer til utlandet.

– Rettferdighetsprinsipp

Finansavisen stilte Finansdepartementet følgende spørsmål:

«Norske husholdninger er blant verdens mest forgjeldede, og dette fremheves ofte som et risikomoment i norsk økonomi. Hva er da regjeringens motivasjon for at nedbetaling av gjeld/sparing skal behandles på en så skattemessig ugunstig måte i forhold til forbruk?».

Slik svarer statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet:

– Skattesystemet vårt bygger på et rettferdighetsprinsipp om at de som har formue og større evne til å betale, skal bidra mer til fellesskapet. Slik kan vi finansiere skoler, helse og velferdstjenester for alle. Det er også et mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig. Det gir trygghet, stabilitet og frihet for den enkelte familie.

– Når boliglån nedbetales, bygger man opp egenkapital, og den privatøkonomiske risikoen reduseres. Du blir økonomisk sterkere og mer robust. Da øker også nettoformuen og dermed formuesskatten.

– Mulig å gi større arv

Videre fortsetter Reitan slik i sin forklaring på regjeringens motivasjon for at de som nedbetaler gjeld, skal beskattes hardere enn de som ikke gjør det.

– Regnestykker som summerer skattebeløp over mange år, uten å fremheve at den som har nedbetalt gjeld får lavere renteutgifter og samtidig sitter igjen med større verdier og lavere risiko, gir et ufullstendig bilde. Nedbetaling av gjeld gjør det også mulig å gi barna en større arv. Hvis en velger forbruk fremfor sparing, må en dessuten betale mer i forbruksavgifter, som merverdiavgift.

– Å være gjeldfri gjør deg ikke fattigere. Det gjør deg mer robust. Og i et rettferdig skattesystem bidrar de som har mer, også mer til fellesskapet.

Fordi de som nedbetaler gjeld får lavere renteutgifter og større nettoverdier, samt har lavere risiko, hvilket gir mulighet til å gi barna større arv, skal de beskattes hardere enn de som i stedet forbruker pengene sine. På toppen kommer det at de da er mer robuste, hvorpå de skal beskattes hardere.