Norge: 1,1 prosent formuesskatt, 1,9 millioner i bunnfradrag, verdsettelsesrabatter: 75 prosent på primærbolig inntil 14 millioner og 30 prosent på overskytende, 0 prosent på bankinnskudd og sekundærbolig, 20 prosent på aksjer. Ingen formuesskatt på pensjon.

FORMUESSKATT SOM KAMPSAK: Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Frederiksen har skrevet ut nyvalg, og har innføring av formuesskatt som en av fanesakene. Foto: NTB

Danmark: 0,5 prosent formuesskatt. 37,5 millioner i bunnfradrag, verdsettelsesrabatter: 100 prosent på primærbolig inntil 15 millioner og null på overskytende. Også formuesskatt på pensjon, men mindre vekt.

Kunne Norge hatt danskenes formuesskatt? Finansavisen har spurt norske skatteeksperter.

Hauge: – Svært dårlig

– Dette forslaget er som i California, hvor man sikter seg inn på de aller rikeste. I Norge hvor vi har hatt en massiv skatteflukt av store formuer, ville noe sånt være svært dårlig politisk håndverk. Nå trenger vi klare signaler om en mer attraktiv kapitalbeskatning i Norge, både for å holde på investorer og få utflytterne hjem igjen, sier skatteadvokat Harald Hauge i Wikborg Rein.

Les også

Mette Fredriksen: Vil ha formuesskatt i Danmark

Mette Fredriksen har skrevet ut nyvalg i Danmark. Om hun vinner, vil hun innføre formuesskatt. 

– Konseptuelt er det en god tanke å ha brede skattegrunnlag og lave satser, og med en viss progressivitet i form av bunnfradrag. Det er bedre at mange betaler litt enn at man forsøker velte byrden over på de med de største formuene, som har vist seg å være mer mobile og kan emigrere, sier han.

– De grunnleggende problemene med formuesskatten vedvarer uansett, som vi nå har sett på skattesjokket for boliger i pressområder Det er problematisk å beskatte illikvid formue, og det er svært vanskelig å skattlegge alle eiendeler ut fra deres ukjente og i mange tilfeller høyst usikre markedsverdi.

– Summa summarum er formuesskatt så problematisk at den enten bør fjernes eller smøres så tynt utover at den blir en mindre merkbar byrde for folk flest. Boligsjokket, som regjeringen nå forsøker justere inn, har vært pedagogisk for både velgere og politikere.

Ommedal: – Kan lede til utflytting

– Utfordringen med en formuesskatt er at det i de fleste tilfeller er en skatt på illikvide verdier. Dette forholdet vil også ramme det danske forslaget. Dersom formuesskatt skal innføres, burde alle objekter tas med i grunnlaget, ellers vil formuesskatten gi grunnlag for samfunnsøkonomiske uheldige vridninger. Fordelingspolitiske hensyn kan imidlertid like godt håndteres i forhold til realiserte inntekter, og ikke minst ved indirekte skatter slik som merverdiavgift, sier Espen Ommedal i Thommessen.

– Det danske forslaget har en del elementer som er interessante. For det første er formuesskattesatsen på et lavere nivå enn det norske, og på et nivå som er kjent for eksempel fra Sveits, og fra det siste budsjettet til Solberg-regjeringen i forhold til verdier i selskaper.

– Videre har ikke Danmark en utbytteskatt som i Norge. Bunnfradraget er også satt på et nivå som gjør at vanlige formuer ikke rammes, samt at visse særbunnfradrag innføres.

Det politiske valget kan spissformuleres som en avveining mellom hvor like vi skal være og hvor rike vi skal være

Hugo Matre, Schjødt

– Interessant er også at eiendomsskatten skal bortfalle på en del eiendommer. Forslaget sier intet om hvordan de ulike verdiene skal verdsettes. Gitt store formuer, så vil formuesskatten bli så høy i absolutt tall at dette kan lede til utflytting, sier Ommedal.

– I Norge hadde vi for en del år siden et tak på formuesskatten, som en maksimal andel av skattbar inntekt, noe som både Danmark og Norge kunne vært vurdert gjeninnført. Til slutt, forslaget sier intet om hvilke kostnader som pådras i forbindelse med innføringen av en slik ny skatt.

– På det makroøkonomiske plan er Norge annerledes stilt, ved at den norske staten isolert sett ikke trenger økte inntekter. For oss er det mer snakk om å husholde bedre med våre felles verdier og inntekter.

Leegaard: – I vinden internasjonalt

– Det er tydelig at formuesskatten er i vinden internasjonalt, men det synes heldigvis som om slike forslag stort sett ikke blir realisert, sier KPMG-advokat Thor Leegaard.

– Forslaget fra Socialdemokratiet er ikke veldig detaljert, så det er ikke lett å si noe om innretningen på skatten. Av det som er offentlig kan man se at den vil ramme adskillig færre enn det som er tilfelle i Norge, hvor formuesskatten rammer brede lag av folket. Den er også adskillig lavere enn det som er tilfelle i Norge. Også partiene lengre til venstre går inn for en smalere formuesskatt enn det vi har i Norge.

– Da formueskatten i sin tid ble opphevet i Danmark var en sentral årsak at den rammet skjevt, på samme måte som formuesskatten i Norge. Utvalget som vurderte skatten i 1988 pekte særlig på at skatten ikke var nøytral, og konkluderte også med at fordelingsvirkningene av skatten var vilkårlig og lite gjennomsiktig, sier Leegaard.

– Danskene betaler allerede en nokså kraftig formuesskatt på ikke utleid eiendom. Skatten rammer både eiendommer i Danmark og i utlandet og skal i prinsippet representere en skatt på leieverdien. Etter nye regler fra 2024 er den maksimale skattesatsen 1,4 prosent. I tillegg betales det eiendomsskatt til kommunene av tomteverdier.

– Forholdet mellom eiendomsskatten og formuesskatt er åpenbart et følsomt tema, og jeg oppfatter at det er grunnen til at Fredriksen og Socialdemokratiet uttaler seg spesielt forsiktig med forbehold om at eiendomsskatten skal ligge fast og fjernes for eiendommer med lav verdi, sier Leegaard.

Møen: – Uproblematisk

– Jeg tenker at 0,5 prosent formuesskatt er relativt uproblematisk. Det vil neppe bli en stor utflytting fra Norge med det, og så er spørsmålet hvor stort bunnfradraget skal være. Hvis det eneste du vil er å ha progressivititet i toppen, kan du ha et stort bunnfradrag, som foreslått i Danmark. Samtidig kan det svekke legitimiteten hvis en stor majoritet stemmer for en skatt som bare betales av en liten minoritet. Personlig har jeg sans for formuesskatt med lavere innslagspunkt og progressive satser, sier NHH-professor Jarle Møen, som var med i Torvik-utvalget som fremla rapporten «Et helhetlig skattesystem» i 2022, som ble skrinlagt umiddelbart av Finansdepartementet.

– Jeg synes også det er viktig er at folk som sparer i bank ikke har negativ realrente. Det har vi hatt i Norge i en årrekke. Alt fokus har vært på de rike, mens det har vært lite fokus på at middelkassen og pensjonistene har tapt penger på å spare i bank. Med verdsettelse til markedsverdier tenker jeg at skattesatsen bør være relativt lav, særlig for små formuer. Man kunne gå ned til 0,1 prosent for formuer under 20 millioner. Satsene må også ses i sammenheng med den øvrige bolig og eiendomssbeskatningen. Den er vesentlig høyere i Danmark enn i Norge, sier Møen.

– Hva tenker du om å inkludere pensjon?

– I prinsippet tenker jeg at det er riktig. Juridsk er det mer komplisert enn det høres ut som, så det vil kreve grundig gjennomtenking. Det viktigste er at selvstendig næringsdrivenede og lønnsmottagere stilles mest mulig likt. Jeg har sympati for at selvstendig næringsdrivende opplever dagens skattlegging av pensjoner som en forskjellsbehandling.

Like eller rike?

– Forslaget er mindre omfattende enn norsk formuesskatt, men synes å ha en del av de effektene som har skapt problemer for norsk næringsliv de senere årene. For kapitalkrevende virksomheter med begrenset lønnsomhet kan formuesskatten bli belastende når reglene ikke inneholder noen skattebegrensning, sier Schjødt-advokat Hugo Matre.

NORSKE EFFEKTER: – Forslaget er mindre omfattende enn norsk formuesskatt, men synes å ha en del av de effektene som har skapt problemer for norsk næringsliv de senere årene, sier Schjødt-advokat Hugo Matre. Foto: Schjødt

– Jeg ser at Danmark vurderer formuesskatt på pensjon. Det kan lett skape problem dersom fremtidige rettigheter har begrenset likviditet, sier han.

– Både forslaget til dansk formuesskatt og norsk formuesskatt har overordnet noen av de samme samfunnsøkonomiske effekter. Formuesskatt har fordelingseffekt, men gir mindre incentiv til å spare og mindre incentiv til å investere i virksomheter. Det gir mindre produktivitet, lavere lønninger til ansatte og samlet lavere BNP.

– Det politiske valget kan spissformuleres som en avveining mellom hvor like vi skal være og hvor rike vi skal være.