Oljeprisen har hoppet fra 73 til 82 dollar fatet etter at USA og Israel gikk til angrep på Iran.
Oljemarkedet venter en hurtig avklaring på krigen, hevder Erik Tønne i Clarksons Offshore.
– En oljepris på 82 dollar tilsier at markedet tror at det går raskt over. Hvis man tror at Hormuzstredet blir stengt i ukesvis, så skal oljeprisen være mye høyere. Over 100 dollar, sier Tønne.
Denne uken ble Hormuzstredet i praksis stengt for skipstrafikk. Frem til 28. februar, da krigen brøt ut, gikk det daglig mellom 30 og 40 tankskip gjennom stredet, ifølge tall fra Clarksons Offshore. Søndag passerte seks skip, mens det både mandag og tirsdag var ett skip som snek seg gjennom.
Dette er dramatisk for olje- og gasskipningene ut fra Persiabukten. Over 20 prosent av verdens forbruk av olje og flytende naturgass (LNG) går gjennom stredet.
Ifølge Clarksons-analytikeren ble det sendt 15–16 millioner fat olje pr. dag gjennom Hormuz i fjerde kvartal. I tillegg kommer oljeprodukter. Et land som Kina får mer enn 50 prosent av sin oljeimport via Hormuz.
– Det er ikke en holdbar situasjon hvis denne oljen faller bort, sier Tønne.
Det finnes imidlertid noen alternativer for å få ut deler av volumet. Olje kan bli sendt i rørledning gjennom Saudi-Arabia og til Rødehavet slik at skip kan laste der. Rørledningen har kapasitet til 5–7 millioner fat daglig. Det går også rørledning fra De forente arabiske emirater, og en ledning fra Irak til Tyrkia.
– Noe av oljen vil man kunne få ut av regionen selv om Hormuz er stengt, men det er ikke nok. Det vil for eksempel være begrenset med olje fra Irak og Saudi-Arabia, og ingenting fra Iran. For naturgassen finnes det ikke rørkapasitet, og Qatar har allerede stengt ned North Field, verdens største gassfelt.
– Hormuz kan i realiteten ikke være stengt altfor lenge. Det er en umulig situasjon for verden. Oljeprisene og gassprisene vil gå skyhøyt.
Angrep på skip og infrastruktur
Tønne mener det nokså snart må komme et regimeskifte eller inngås en fredsavtale for å få en tilfredsstillende løsning. Hvis ikke tror han situasjonen i Hormuz-stredet vil forbli utfordrende.
– Så lenge man har et regime i Iran hvor noen er villige til å angripe skip, så er ikke stredet trygt. Det skal bare noen få «hard-liners» med moderat våpenkapasitet til for å true skipstrafikken, sier han.
– For eksempel har houithiene bremset skipstrafikken gjennom Suezkanalen kraftig, og man kan se det samme for seg i Hormuz. I Suez kan skipene gå rundt, men problemet med Hormuz er at olje og gass fra Persiabukten må ut der.
Han peker også på muligheten for angrep på oljeinfrastruktur, noe som kun har vært utført i begrenset skala så langt.
En annen utfordring er at forsikringskostnadene går i været, og at noen assurandører ikke vil forsikre skip som går gjennom stredet i det hele tatt.
Politisk skadelig
Tirsdag uttalte president Donald Trump at stigende oljepriser ikke vil være tilstrekkelig for å få ham til å oppgi konflikten med Iran.
Tønne tror den amerikanske presidenten er lite lysten på en høy oljepris når han etter hvert skal inn i mellomvalget.
– Hvis vi ikke får et regimeskifte eller en avtale ganske snart, og Iran fortsetter med krigshandlinger, så vet de at sannsynligheten for å lykkes med angrep på for eksempel amerikanske marinefartøyer er ganske lav. Sannsynligheten for et vellykket angrep på et tankskip eller oljeinfrastruktur er derimot ganske stor. Det vil drive oljeprisen videre opp og være politisk skadelig for Trump.
– Hvor lenge kan verden klare seg uten olje fra Midtøsten?
– For en kortere periode har verden lagerkapasitet, så enn så lenge er ikke dette en strategisk situasjon, men en markedssituasjon.
Ifølge Tønne skipet både Saudi-Arabia, Kuwait og De forente arabiske emirater ut ekstra olje fra gulfen i januar – kanskje så mye som 2 millioner fat om dagen.
– Dette er olje som ble «frontloadet» ut av gulfen i påvente av at det skulle skje noe. Dette ser man igjen i de rekordhøye tankratene før det smalt. De høye tankratene er en effekt av et stramt marked og konsolidering, i tillegg til ekstra volumer ut av Persiabukten.
Vil se etter andre kilder
Han tror alle land som har vært avhengige av en jevn tilførsel av råolje fra Midtøsten, nå vil snu seg mot land som Brasil, Vest-Afrika, USA og Russland for å kjøpe olje der.
Samtidig venter han at energisikkerhet nok en gang blir satt høyere på agendaen, slik det ble etter at Russland gikk inn i Ukraina.
– Dagens situasjon viser hvor avhengig verden er av noen få utvalgte leverandører av olje og gass. Det er behov for tilgang fra flere steder.
Erik Tønne
