De siste ukene har det florert av artikler om Donald Trumps nye favorittsko fra merket Florsheim. The Wall Street Journal (WSJ) omtalte at presidenten hadde blitt såpass imponert at han kjøpte inn samme sko som gave til sine undersåtter (og gjettet på deres skostørrelser med varierende hell). Ironisk nok er eierne av Florsheim, Wayco, et av mange selskaper som har saksøkt Trump for de mye omtalte tariffene i desember, ifølge New York Magazines The Intelligencer.
Til deg som ikke mottar sko i gave av sjefen og trenger å fornye garderoben denne våren, har Kapital Livsstil her samlet fire alternativer som noen sikkert argumenterer for at er stiligere – uansett hva du holder på med i dressen på jobb:
Mokasiner
Først ut er mokasinen skråstrek loaferen. Dette er som tøfler til jobben å regne, bare hundre ganger mer stilig enn å tasse rundt i hullete tennissokker og falleferdige Adidas-sandaler. Mest komortabelt er en ufôret variant av mokasinen, gjerne i mørkt semsket skinn, med lærsåler ikledd en syltynn sparesåle i gummi – da beskyttes sålen fra ekkel grus pre 17.mai-vårrengjøring.
Vårens viktigste sko. Punktum finale.
Kongen av dette gamet er amerikanske Alden, som gjerne sier at de fant opp den mest stilige utgaven med dusk. Du trenger ingen andre sko – klag gjerne over prisen som er noe over 14.000 kroner i slitesterkt hesteskinn (omtalt som «shell cordovan»), men med rett vedlikehold varer et par livet ut. Eventuelt kan man kjøpe «pennyloafers», som unektelig er veldig preppy og passer til selv slitne jeans (på fritiden).
Man skal imidlertid ikke kjøpe såkalte kjøresko, som er lette og uformelle mokasiner med gummiert såle som fortsetter opp på helen av skoen, til arbeidets formål. Det blir for uformelt. Disse kan man legge igjen i bilen.
Avbildet er pennyloafers fra britiske Crockett & Jones, på en klassisk lest. Ganske perfekt, de også, men litt rimeligere enn konkurrenten over dammen.
Oxford
Når alvoret setter inn må et par sorte oxfordsko tas ut av skapet. Enten det er jobbintervju, nedbemanning eller børsnotering.
Nypussede oxfords er det mest formelle herrene kan stille opp med. De skal i så fall være sorte, randsydde, ha lukket snøring og være foruten glorete detaljer som logotyper eller kontrastsømmer. Til nøds, mørkebrune.
Myter om pensko
Pensko er ukomfortabelt
Tullball. Om denne oppfatningen er basert på tidligere erfaringer, har du gått med sko som ikke passer dine føtter. Oppsøk en profesjonell skoforretning, av typen som ikke også omsetter Crocs, for veiledning. Husk at de fleste skikkelige pensko ikke bare kommer i forskjellige lengder, men også bredder.
Semsket skinn er forbeholdt penvær, og det er det aldri
Feil. Sko i semsket skinn er en ypperlig endog uformell variant å ha i skogarderoben. De tåler minst like dårlig vær som andre sko med overlær i «vanlig» skinn, om ikke mer. Og de kan enkelt impregneres.
Dette skal du unngå som pesten: Solide, støpte gummisåler. Helt firkantede skotupper, det har aldri – aldri, aldri, aldri – vært kult.
Når det er sagt, så får mange til det å lage adekvate oxfordsko. Velg etter eget velbehag, men følg retningslinjene ovenfor. Selv om skotypen virker å være snever, finnes det masse spennende variasjoner som kan snevres ned til både opphavsland og skomerke. Kontinentale produsenter, gjerne spanske eller portugisiske, er ofte litt spissere i formen. Noen liker italienske tolkninger – som de fra Berluti – med patinert overlær, men det blir raskt vulgært. Utvis varsomhet. De som ikke vil ta noen sjanser får søke til engelske merker, mens de som liker mer avrundede tåbokser/passformer må sjekke amerikanske.
Klassiske boots
Folk som på død og liv ikke skal bytte sko når de kommer på jobb, bør gjøre som Fiat-sjef (og stilikon) Gianni Agnelli. Altså gå med boots til dress, året rundt.
Da må det være en klassisk, britisk støvel – en «derby boot». Og da burde det nok være en Edward Green Galway, som er selve hjørnesteinen innen kategorien, som er håndlaget i Northampton i ganske straks 100 år, som alle konkurrentene strekker seg etter og billigmerkene kopierer over en lav sko.
Om man vil finne et alternativ fra andre produsenter, her følger et par raske kjøreregler: Sparesåle er praktisk. Glidelås er forbudt. Lysebrunt kan være stilig, men unngå nyanser som tenderer mot oransje til blådressen. Mørkebrunt og sort er helmaks.
Chukka boots
Her er løsningen for de lateste blant oss. «Chukka boots». Disse kan du tasse rundt i helt til det blir vinter igjen. Til shorts. Til jeans. Til dress. Ingen bekymringer hva gjelder stil eller føttenes tilstand.
Skotypen er en lav og komfortabel støvel i ankelhøyde med romslig lest og gjerne ikke mer enn tre rader med snøring, som ser aller best ut i semsket skinn. Mest komfortabel (og mest avslappet i stilen) blir den med crepesåle (som da er avarten «desert boot»), slik britiske soldater brukte i ørkenen under andre verdenskrig. Men en middels tykk lærsåle er også stilig, for ikke å nevne litt mer formelt.
Apropos britene. De kontrollerer denne skotypen. Skomakere som Tricker's selger fine varianter, men i høyere prisklasse. Amerikanske Alden også.
Rimeligst blant det som er i det hele tatt er verdt å bruke pengene på er Clark's, samt Astorflex. Da slipper man unna med å bruke henholdsvis 1.500 og 2.400 kroner. Drake's selger også en populær moc toe-tolkning, som ble hypet etter at James Bond løp rundt i et par slike i No Time To Die for seks år siden.
Jokeren som høster komplimenter hos nerdene er rumenske Saint Crispin's, men prisen er 1.500 euro før moms.
