Hver søndag var vi på middag hos bestefar (Kong Olav V, red. anm.). Da var antrekket blå jakke, grå bukse og slips. 

Det har kanskje påvirket meg litt stilmessig at jeg har vokst opp i den familien jeg har. Det var press på at det var press i buksen, nystrøket skjorte og nypussede sko. 

Jeg har alltid vært glad i å kle meg opp. Nå er jeg mer glad i å kle meg litt ned. Det har kanskje med alderen å gjøre. Det er også et før og et etter pandemien. 

Før pandemien gikk alle ansatte hos meg i butikken med dress, skjorte og slips. Det gjør vi ikke lenger. Vi måtte også gjøre en vridning med utvalget. Det er bare advokater og finansmenn som går i dress nå. 

Det å være velkledd er å se ordentlig ut, at det kanskje er en viss symmetri og harmoni – at det passer sammen. Det må være stelt og strøket.

Jeg har ingen stilikoner, men jeg blir påvirket av alt jeg ser og har mange gode venner i bransjen. Det er jeg som er innkjøpsansvarlig for herreklær i Ferner Jacobsen. Leverandørene våre er flinke til å oppdatere oss. 

Jeg skifter nok stil mye oftere enn andre gjør for å vise at jeg er med. Jeg vil være en levende reklame for butikken min. Kundene er mer oppdaterte på hva de vil ha enn før. De unge er mer opptatt av det klassiske. Det er veldig hyggelig. 

Mange vil nok oppfatte meg som en jålebukk. Jeg vil heller bli oppfattet som en jålebukk enn en snobb. Jeg har en konservativ, klassisk stil. Jeg er ikke en Gucci- eller Prada-fyr. Jeg liker ikke klær med merker og kan ikke gå med klær jeg ikke selger selv. 

Jeg liker ikke blandingskvaliteter. Jeg vil ha rene produkter. Det er bærekraftig, mer behagelig og puster bedre. Jeg er veldig glad i kasjmirull. Det er litt kostbart. Når man har begynt med kasjmir, er det vanskelig å gå tilbake. Det må være lette og fine ullstoffer når det er dress. 

Det viktigste når man kjøper en dress, er å gå til en ordentlig konfeksjonsbutikk eller -avdeling for å få tilpasset dressen så den sitter pent. Først og fremst er det viktig at lengden på ermene og bena er riktig. Og så er det noe som heter nakkefold. Vi nordmenn er mer rette i nakken en folk lenger sør i Europa. Det blir ofte en fold på jakkene, i hvert fall på de italienske merkene. 

Dressen må også være stor nok, så den ikke blir et pølseskinn. Slimfit er på vei ut, nå er det mer regular fit og baggy fit.

Av og til tenker jeg, er det mulig? Se deg selv i speilet før du går ut. Det gjelder ofte folk som er mye i medienes søkelys. Jeg synes enkelte stortingspolitikere burde gått på et lite kurs. 

Noe jeg synes er ekstremt stygt, er når man har den øverste skjorteknappen åpen og slipsknuten over for å skjule at man har åpnet den. Det er det verste når man går i dress. Det er absolutt no go. 

Skalldyr er det beste jeg vet, helt på topp er ferskvannskreps. Det fikk vi ofte hos bestefar da det var i sesong. Vi fikk det servert med ostesufflé etterpå. Det kom fra den svenske delen av familien. Alle vi i familien har fulgt det siden. 

Vi spiser ferskvannskreps til middag første juledag. Spør du meg, er det det viktigste måltidet i julen.  

I kjøleskapet må jeg ha setersmør, det fra Tine. Jeg synes det fra Kviteseid er litt surt. Jeg er også veldig glad i skinke og ost. Parmesan må jeg alltid ha. Jeg har Mont d'Or i kjøleskapet når den er i sesong.

Jeg handler på Kiwi i ukedagene. I helgene blir det mer på Meny, Jacobs og litt spesialbutikker, som Vinderen Sjømat og Delikatesse. De er byens beste på skalldyr. 

Da jeg var i 20-årene, bodde jeg i samme bygård som Fjelberg i Bygdøy allé og gikk ned bare i tøflene for å handle skalldyr. Det ble alltid litt oppstuss hos Frogner-fruene da de hørte at jeg het Ferner. De lurte på hvem jeg var. 

Før var jeg ingen vinmann. Nå er jeg litt mer. Jeg har kjølerom og er mest på burgundere, både røde og hvite. Jeg er ingen samler. Jeg kjøper vinen min selv. 

Hvis jeg har 600 kroner, bruker jeg nok dem på en god flaske vin eller gin. Jeg er veldig glad i gin tonic. Gin var det første jeg begynte å rappe hjemmefra.

Yndlingssnacksen min er melkesjokolade. Det er viktig at den er kald. Når jeg er på jakt, eller går tur i fjellet, kan jeg også spise Fruktnøtt. Da er den kald. Jeg liker også godt Kvikk Lunsj. Den kan jeg spise overalt. Men det er viktig at den også er kald. Jeg vet at sjokoladekjennere sier at sjokoladen er best mer temperert.

Jeg arvet en hytte på Haugastøl. Det er farfaren min, Ferner Jacobsen, som bygget den. Klærne mine går først dit, før de blir gitt bort eller kastet. 

Oransje er min farge. Jeg er veldig glad i detaljer i oransje. Jeg lager mye målsøm til meg selv fra Atelier Munro. Under kragen på alle mine plagg har jeg oransje melton som et slags eget varemerke. Om sommeren kan jeg gå med oransje, men det krever at jeg har litt farge. 

Jeg går med hvite bukser hele året. Det er sikkert mange som synes det er jålete å gjøre i Norge. I motebransjen er det vanlig å gå med hvite bukser. 

Før hadde jeg klokkefetisj og hadde mange klokker, de fleste ganske billige. Nå har jeg et italiensk merke som heter Panerai. Den er jeg veldig fornøyd med, klassisk og tidløs og kan brukes til det meste. Det er mange i moteverden som har Panerai. Det er også mange som går med Rolex. 

Jeg har alltid på meg tre sølvarmbånd. Det ene står det C på. Det har jeg fått av kjæresten min. Det i midten fikk jeg av søsteren min en gang jeg skulle operere. Det siste har jeg fått av en smykkedesigner. Jeg pusser armbåndene to–tre ganger i året, til jul, 17. mai og kanskje en gang til om høsten. 

Jeg falt for huset mitt på Smestad fordi det var noe helt unikt. Det er fra 1905, men gjort om til tomannsbolig siden. Jeg er oppvokst ikke så langt unna, på Grimelund. Jeg har alltid vært i området her. 

Det beste med huset er at det er et hus som skiller seg ut fra alle andre hus. Uteplassen om sommeren er også veldig bra. Det er alltid hyggelig å ha venner på besøk og sitte ute, grille og servere god mat og vin ut i de sene nattetimer.

Spisestuemøblementet i gustaviansk stil fra bestefaren min er nok yndlingsmøblene. Da han døde, ble møblene han hadde privat delt i tre mellom min mor og hennes to søsken. Jeg var sistemann som flyttet hjemmefra og hadde ikke møbler ennå. Derfor ble jeg så heldig å få det. 

Jeg er glad i bil, men jeg har bare én. Mer har jeg ikke råd til. Det er en elektrisk BMW iX xDrive60. Jeg liker at bilen er shiny. Jeg bor ikke sammen med barnemoren. Det første jeg gjør når jeg leverer barna til henne, er å vaske bilen. Jeg vasker også huset selv. 

En gang prøvde jeg meg på en cabriolet, en Saab 9-3 cabriolet, men det var ikke helt meg. Jeg solgte den ganske raskt. 

Jeg har ikke hatt 40-årskrise på bil, men på båt. Jeg kjøpte en Goldfish, ikke noe fancy, men som gikk i over 50 knop. Den hadde jeg her i Oslo og nede på Hankø i feriene. Den var ikke så barnevennlig og ble solgt da jeg fikk barn.

Hobbyen min er å seile. Det kom nok inn med morsmelken. Jeg seilte mer aktivt før. Men jeg er med på én regatta sammen med tre venner hvert år, en norsk og to fra Bahamas, under Hankø Race Week. 

Jeg samler ikke på noe, men jeg er ikke så glad i å kaste ting. Det må jeg si, ellers får jeg kjeft. Jeg har en litt for stor garasje, og det er plass til litt for mange ting. Der er det blant annet mye klær. Jeg pleier å ta en skikkelig sjau med å rydde klær to ganger i året. Jeg kunne sikkert blitt flinkere.

Alle klærne mine er kjøpt hos Ferner Jacobsen, unntatt sportstøy og annet vi ikke leverer.