– Bare i februar tjente vi rundt seks millioner dollar. Det er hyggelige dager.

Investeringen og veddemålet ble gjort tilbake i 2023, da verftene var fullbooket, nybyggingsprisene høye og kostnaden for å leie skip var under historisk snittrate. Det virket som en no brainer å leie i stedet for å eie. Hunter Group hentet penger, fikk Morten Astrup inn i styret og signerte leiekontrakt på to VLCC-skip med rate på 51.750 dollar dagen, og med avtale om tilbakeleie for en flytende rate.

– Basert på World Scale-raten i går (onsdag denne uken) seilte tilsvarende skip inn 485.000 dollar. Siden vi har to skip tjente vi 866.000 dollar i går når leiekostnaden er trukket fra.

Cash Carrier

VLCC står for Very Large Crude Carrier, i disse dager døpt om til Very Large Cash Carrier av Frydendal selv. Bakgrunnen hans er mange år som megler, først for Morgan Stanley i New York og så for UBS i San Francisco. 

Han hadde en amerikansk kjæreste og kom etter hvert til et punkt der han følte han måtte gjøre et valg. Skape et liv i USA eller flytte hjem til Norge. Han valgte det siste og trodde han skulle rett i jobb i Sundal Collier, der Arne Fredly var sjefmegler. De kjente til hverandre fra før, og Frydendal hadde vært innom på et intervju ved juletider. Planen var at han skulle ta kontakt igjen da han var ferdig i UBS nærmere sommeren.

– Det var en flytende avtale uten noen skriftlig kontrakt. Da jeg kom hjem, hadde Arne glemt det og ansatt en annen.

Karrieren fortsatte i stedet i Christiania Markets, før han til slutt endte opp som partner i Fearnley Securities. Broen til Fredly var på langt nær brent, for det var Frydendal som var megler da Fredly kjøpte seg opp og tok kontrollen i Hunter Group i 2017. Sammen med Sundt-familien, Blystad og Rivelsrud ble det lagt en plan om å kjøpe fire VLCC-skip. Frydendal ble hentet inn som både adm. direktør og finansdirektør i selskapet.

– Da jeg fikk spørsmålet om å lede et rederi, kunne jeg ikke si nei. Jeg brukte elleve sekunder på å bestemme meg. Hvis det gikk ad undas hadde jeg i hvert fall prøvd.

Sag og malingskost

Frydendal fikk nøkkel til et kontor der det hverken var mennesker, PC eller møbler, men det skulle hentes 520 millioner kroner allerede første dag. Pengene kom inn, Hunter Tankers ble en realitet og Frydendal kunne kjøpe møbler på Finn.no, etterfulgt av runder med sag og malingskost. Så måtte han sette seg bedre inn i en bransje han kun kjente fra overflaten gjennom meglerkarrieren.

– Jeg har alltid sagt at det er mye bedre med lærervillige amatører enn selvutnevnde eksperter, sier Frydendal og retter et spark mot bransjen han nå er en del av.

– Jeg håper antallet selvutnevnte eksperter er lavere i andre bransjer enn i shipping. Jeg tror man kan komme langt med å være litt ydmyk og innrømme at det er ting du ikke kan, men er villig til å lære.

Idioten

Han vokste opp på Adamstuen i Oslo, et område de lokale kaller Idioten. Som enebarn var han flink til å underholde seg selv, men det ble også bandy og ulike former for ski. Deler av sommerferiene var han på Tomm Murstad Sjøleir.

– Mitt barndomsparadis.

Han gikk på barneskolen på St. Sunniva og måtte ta to busser for å komme dit. Før skolestart trente de på skoleveien ved at foreldrene kjørte bil bak bussen til de var sikre på at seksåringen mestret utfordringen.

– Jeg tror ikke det er mange seksåringer som får gjøre det i dag. Nå blir ungene kjørt overalt, og jeg er like skyldig selv.

Faren døde da han var 13 år gammel. Moren flyttet med sønnen til Ullevål etter hans eget ønske. Der hadde han bandyen og flere venner. På den nye skolen fortalte 13-åringen at foreldrene var skilt.

– Jeg ville ikke behandles annerledes eller at noen skulle synes synd på meg. Det er en periode av livet for en gutt der faren kanskje er ekstra viktig, men hva skal man gjøre? Alle ting du opplever i livet er med på å gjøre deg til den du er.

Solgte for tidlig

I Hunter-satsingen med Fredly ble planene om fire skip doblet til åtte og de siste ble levert fra verftet i 2020. Allerede to år senere var alle skipene solgt til rundt 95 millioner dollar per skip, like før det ble ordentlig fart i tankmarkedet. Kort tid etter mente meglere at de samme skipene var verdt 115 millioner dollar.

– I etterpåklokskapens lys burde vi ventet med å selge, men verden er full av milliardærer som solgte for tidlig. Hunter 1.0 var en suksess. De som var med fra start tjente gode penger.

Da skipene var borte ble det en restart av selskapet. Fredly solgte seg ut og trakk seg fra styret.

– Vi lurte på om vi skulle legge ned, men vi hadde noen ideer som vi ville jobbe videre med.

De som var igjen kjøpte Fredlys siste aksjer.

– Fredly leier kontorplasser hos Hunter, og det er fortsatt god stemning. Det er i hvert fall ikke dårlig stemning, smiler Frydendal.

Planer i skuffen

Det neste kapittelet handlet om frakt av CO₂. Hunter Group designet en transportløsning sammen med DNV og Vedam Design. Det var en totalløsning der små lektere hentet CO₂ på havnen og fraktet det ut til større båter som kjørte det videre til der karbondioksidet skulle deponeres i bakken.

– Vi jobbet blant annet med et stort internasjonalt selskap. De ville at vi skulle hente CO₂ direkte fra fangsanlegget og også få det ned i bakken. Det var uaktuelt. Jeg ville eie og kjøre søppelbilen, ikke eie søppelkassene eller forbrenningsanlegget.

Dermed stoppet alt opp. Planene ble lagt i en skuff der de fortsatt ligger.

– Jeg er helt overbevist om at karbonfangst og lagring er en del av løsningen for å redusere klimautslipp, men da må det være litt mer politisk vilje. Nå er det så mye usikkerhet at ingen tør å satse.

Ti minutters horisont

Frydendal har gått opp trappen og bort til et stort verdenskart som henger på veggen. Pekefingeren finner frem til Hormuzstredet, et av verdens viktigste knutepunkter til sjøs som nå alle snakker om etter at Israel og USA angrep Iran. Det har ført til de elleville tankratene vi ser nå.

– I tankmarkedet er det vanskelig å uttale seg om hvor markedet skal utover de neste ti minuttene. Plutselig endres rammevilkårene fullstendig.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til januar for å finne rater på 30.000 dollar. Og etter at Hunter Group leide sine to skip var det en lang periode med lave rater. Artikler som «Hunter Group tredoblet underskuddet », «Nytt tank-tap for Hunter » og «Nytt aksjefall» kom på rekke og rad i Finansavisen. Frem til august i fjor rant pengene ut.

– Vi skjønte ikke hvorfor det var så dårlige rater eller hvorfor skip ikke ble skrapet, som vi hadde antatt.

Forklaringen var den store skyggeflåten, altså skip som frakter råolje fra sanksjonerte land.

– Sanksjonene fungerte ikke i starten, så skipene seilte likevel. Men i august når man ikke bare sanksjonerte skip og eiere, men også banker og andre, så skjedde det noe.

Ratene gikk oppover. Det gjorde også Hunter Groups aksjerkurs. Midt i oppgangen i september i fjor valgte Frydendal å selge nesten halvparten av sin beholdning. 1,5 millioner aksjer gikk for 1,46 kroner stykket. Nå er kursen rundt fem kroner og Frydendals aksjer verdt rundt åtte millioner. Det kunne vært 16 millioner.

– Det er alltid en vurdering av risiko. Husk at kursen hadde steget ganske kraftig i perioden før jeg solgte noen av aksjene. Jeg regner med at aksjene ble kjøpt av kritikerne, og kan bare gratulere.

I desember kjøpte han drøyt 120.000 aksjer.

– Kursen var høyere, men jeg mente risikoen var lavere fordi utsiktene etter mitt syn hadde forbedret seg siden jeg solgte aksjer. Da hadde vi fått bekreftet den oppgangen vi hadde sett konturene av.

Hunter-sjefen refererer til Theodor Roosevelts tale «The Man in the Arena» som handler om at verdien ligger i å tørre å prøve. Det er lett å stå på utsiden og kritisere.

– Hvis jeg har forberedt meg og tatt en beslutning basert på den informasjonen jeg har, så er det ingenting å angre på. Da kan andre si hva de vil, det betyr ikke noe for meg.

Høy risiko

Aksjen fosser frem, men Frydendal minner om risikoen som følger med.

– Min morfar sa: «Ikke invester penger i aksjer du ikke har råd til å tape». Det gjelder jo definitivt i dette tilfellet.

Hans reder-kollega og sjef i Frontline, Lars Barstad, har snakket om at hvis du skal sove godt om natten, skal du heller investere i finansstrukturen rundt shipping. Hvis du vil ha noe spennende, kjøper du Frontline.

– Vi har fem ganger gearingen til Frontline, så vi sluttet å sove for lenge siden. Vi har veddet på at ratene skal holde seg høye over tid. Får vi rett tjener vi veldig mye penger.

Finansavisen skrev denne uken om Trygve Seglem som har bestilt nye skip for 40 milliarder kroner. I oktober 2023 kjøpte Frontline 24 VLCC-er.

– Alle smarte og flinke skipsredere har bestilt mange båter til priser vi synes er høye. La oss håpe de tjener godt med penger på de skipene, for da tror jeg vi kommer til å gjøre det ganske bra også. Det er tegn på at markedet kan holde seg bra en stund. Ingen vet hvor lenge situasjonen i Iran vil vare, men de som kaller seg eksperter sier at det kan ta litt tid.

Kaptein Krok Finans

Hunter Group omtaler seg som et prosjektbasert investeringsselskap som gjør andre ting enn ren redervirksomhet, for eksempel finansiering av nye skip. I en periode var det mange som ville kjøpe skip uten at de tradisjonelle lånekildene var tilgjengelig. Hunter lagde da en struktur med høy rente og kort nedbetalingstid.

– Det var ikke billig finansiering. Hvis de klarte å betale eide de skipene. Hvis de ikke klarte det, fikk vi dem til en attraktiv pris. Banker vil ikke drifte båter og helst ikke tiltre pantet, men vi kan jo det, sier Frydendal.

– Vi kalte det Kaptein Krok Finans. Litt sånn Balkan-inkasso, men forhåpentligvis med advokater i stedet for torpedoer.

Hunter Group leverer tilbake det siste lånte VLCC-skipet neste år. Det er ingen klar plan for hva som skjer videre.

– Vi må komme opp med en ny god idé for Hunter 3.0. Og det klarer vi sikkert, mener toppsjefen.

– Nå tjener vi bra med penger og har startet med utbytter. Overskuddslikviditeten vil bli utbetalt til aksjonærene, og hvis vi finner på noe lurt vil vi invitere aksjonærene til å investere i neste prosjekt. Det synes vi er en ryddig måte å gjøre det på.

Kiting og windserfing

«Det er fryktelig dyrt med en 14-åring på alpint», svarte Frydendal da han ble spurt om aksjesalget i september. Datteren er blitt 15 og satser fortsatt.

– Alpint tar mye tid, men det er også gøy å reise rundt for å stå på ski med datteren min. Det er i hvert fall bedre enn å sitte i en håndballhall på Jessheim hver helg.

Da han selv var liten og kom tilbake på skolen etter ferier, snakket medelevene om Spania, svømmebasseng og bamseklubber.

– Mamma og Pappa hadde en litt annen feriestandard. Jeg husker godt en 10 dagers busstur i Nord-Afrika, der vi stort sett så på stein, kirker og basarer. Det var humpete og støvete og ingen aircondition i bussen og jeg var det eneste barnet med på turen.

Dette har nok preget hans eget valg av ferieform. Hans egne barn har fått oppleve hotell med svømmebasseng og bamseklubber. Frydendals feriestandard har noen spesifikke krav.

– Tidssonen må være ganske lik den norske, det må være mye å gjøre for barna, så jeg slipper å aktivisere dem så mye. Og det må være et sted med mye vind fordi jeg liker å kite, seile og windsurfe.

Alt kan snu

På det blikkstille vannet utenfor kontoret er det dårlige forhold for kiting. Utsiktene for selskapets to innleide tankskip er langt bedre.

– Men plutselig snur alt sammen. Dette intervjuet ble gjort på onsdag, noen dager før publisering. Det er viktig å presisere, sier Frydendal.