Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
I takt med at økonomisk skvisede delstater i USA forsøker å tette hull i budsjettene sine, får planer om å øke skattene for de superrike stadig mer støtte. Men Californias plan om å skattlegge milliardærer er feilslått. I USAs føderale system kan de rike enkelt flytte til mer konkurransedyktige delstater.
I California er det forslag om en engangsskatt på 5 prosent av den totale formuen til innbyggere med en nettoformue på 1 milliard dollar eller mer. Den kan komme til folkeavstemning i november.
I New York har på sin side ordfører Zohran Mamdani truet med høyere eiendomsskatt dersom delstatslovgiverne ikke godkjenner hans foreslåtte millionærskatt. Virginia, Washington og Rhode Island vurderer også tiltak rettet mot de rikeste.
Å rette skattene mot de velstående har politisk appell, særlig gitt den kraftige formuesveksten blant eliten og levekostnadsbekymringene blant resten av befolkningen. Men disse tiltakene vil gjøre mer skade enn nytte.
I USAs konkurransepregede føderale modell kan de rike raskt pakke sakene sine og ta virksomheten med seg. Dette bør gi grunn til ettertanke i delstater som California og New York, hvor offentlige finanser er avhengige av en smal gruppe toppskattebetalere.
Velstående innbyggere bidrar til skatteinntekter direkte gjennom inntekts-, kapitalgevinst- og eiendomsskatter, og også indirekte gjennom fortjenesten, investeringene og arbeidsplassene de skaper. Dette er grunnen til at Californias demokratiske guvernør Gavin Newsom motsetter seg milliardærforslaget.
Vi beundrer det kurdiske folket i Midtøsten, som gjennom flere tiår har lidd under regionale tyranner, og som ved mange anledninger har bistått USA. Men det betyr ikke at det er klokt av USA å verve og bevæpne kurderne i kampen mot regimet i Iran.
De grønne er valgvinner i delstaten Baden-Württemberg. Det er et pinlig nederlag for kristendemokratiske CDU, og tapet er 100 prosent selvforskyldt. Unionens feighet i valgkampen, der man ikke våget å ta opp ett eneste kontroversielt tema, har slått tilbake.
Konsekvensene av Donald Trumps nye prisreform på legemidler begynner også å merkes i Europa. Den rammer både avansert forskning og tilgjengeligheten av medisin. Men i EU-systemet synes det dessverre ikke å finnes noen tydelig kriseforståelse.
