Krigen i Midtøsten sender råvareprisene til himmels. Nordea-forvalter Robert Næss frykter de langsiktige konsekvensene.
– Når oljeprisene går kraftig opp, gassprisene eksploderer og mange andre råvarepriser stiger, vil dette øke prisen på det meste av varer. Det kan også gi langsiktige konsekvenser fordi gjødselprisene også stiger, sier han.
For nå er prisbevegelsene så store at veksten i global økonomi kan rammes, og i verste fall føre til en global kollaps i økonomien.
– Hvis en hører på hva partene sier, så kan man regne med at dette vil vare en stund. Det kan påvirke forbruket og igjen øke sannsynligheten for resesjon, sier Næss.
– Trump har ingen strategi
Nettopp dette er Irans viktigste våpen. For med dyrere bensinpriser kan USAs president Donald Trump fort bli en upopulær mann i hjemlandet.
– Iran vet at krigen er upopulær i USA, og med høye pumpepriser og tegn til lavere økonomisk vekst vil ikke Trump bli mer populær. Iran innser nok at de er underlegne militært, men så lenge de kan skape usikkerhet og frakten gjennom Hormuzstredet ikke gjenopprettes, er det Trump som har presset på seg, sier Næss.
Derfor mener Næss at Iran rett og slett håper på «TACO», som er en forkortelse for «Trump Always Chickens Out». Setningen er blitt en snakkis i aksjemarkedet de senere årene, og handler om at Trump alltid modererer seg.
– Det er jo langt fra usannsynlig. Trump har ikke en klar strategi med krigen. Han vet knapt nok hvorfor han startet den, og er vel enda mer uklar på hva som er målet, sier Næss.
Derfor er den største risikoen for finansmarkedene nettopp at markedene tenker at Trump snur. Dermed er nedgangen beskjeden.
– Dette gjør at Trump ikke trenger å snu ennå, og så ender vi opp med at prisene på de fleste varer vil stige for mye slik at vi får en resesjon. Det positive bildet er at dagens oljepriser blir så høye at Trump relativt raskt kan konkludere med at nå har de knust Iran, og nå kan de dra hjem, sier Næss.
Langsiktige konsekvenser
Næss mener det er mer spennende hva som skjer i Iran fremover.
– Det er en risiko for borgerkrig, og dersom vi ser for oss et Syria-scenario vil det jo ikke love godt for oljeproduksjonen i Iran de neste årene. Dermed kan Trump ha skadet oljebalansen selv om han trekker seg ut relativt raskt, sier Næss.
Det har allerede slått ut på de lange oljeprisene, altså på kontrakter for levering av olje lengre frem i tid.
– Oljemarkedet har vært rimelig avslappet til de lange prisene inntil nylig. Det har dog skjedd et skifte det siste døgnet. Nå er selv Brent-olje med levering i 2030 passert 70 dollar.
Hva gjør han nå?
På Oslo Børs har oljeselskapene, med Equinor i spissen, nesten hatt en loddrett utvikling oppover etter priseksplosjonen i olje og gass.
Flere analytikere har anbefalt å selge på oppgangen, blant annet John Olaisen i ABG Sundal Collier. Forvalterne i DNB tok gevinst i Equinor allerede for en uke siden, etter at aksjen har steget nesten 40 prosent i år til en flerårig topp på 327 kroner.
Næss har Equinor som sin største posisjon i fondet Nordea Norge Verdi og har is i magen.
– Det er for tidlig å selge Equinor. De surfer inn på både oljepriser og spesielt gasspriser. Vi gjør nok endringer, men jeg kan ikke være konkret på hva vi gjør akkurat nå, sier Næss.
Robert Næss
