– Stoltenberg oppsummerer godt den situasjonen vi er på vei inn i, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets om signalene i forkant av regjeringens budsjettkonferanse.

– Vi er ikke i ferd med å bryte handlingsregelen, litt avhengig av hvilken støtte vi gir til Ukraina fremover, og derfor tåler vi et vesentlig mindre fond uten at vi bruker mer enn 3 prosent av Oljefondets verdi, sier han.

Les også

Stoltenberg: Frykter fall for Oljefondet

Norge får økte olje- og gassinntekter, men må vente fall i Oljefondets verdi, advarer finansminister Jens Stoltenberg (Ap). – Aksjekurser er viktigere enn oljeprisen for Norge.

Andreassen tolker imidlertid finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) budsjettsignaler mandag også som et varsel om at det ikke er stort rom for store skattelettelser.

– Ikke dårlige tider!

Et av de klareste signalene fra finansminister Jens Stoltenberg mandag er at Norge ikke tjener på krig. Oljeinntektene øker, men for Norges formue er verdiutviklingen i Oljefondet langt viktigere, og den avhenger av aksjemarkedene.

– Vi ligger under 3 prosent oljepengebruk nå, og har ligget under i snitt, sier Andreassen.

– Og handlingsregelen åpner for at vi kan ligge over 3 prosent i dårlige tider. Men vi er ikke i dårlige tider nå! Vi har lav ledighet og en inflasjon som ikke er lav.

Samtidig viser Andreassen til at Stoltenberg nå kommer med en lignende advarsel som har kommet fra NBIM-sjef Nicolai Tangen flere ganger:

– Det er nedsiderisiko på aksjekursene, så det er god grunn til å ha god margin opp til 3 prosent. Derfor kan ikke alle utgifter vokse.

Trenger margin

– Malen for oljepengebruk er vel 2,7 prosent i praksis?

– Ja, men dette er ikke klart formulert. I normale tider skal vi ha god margin opp til 3 prosent, og det er fornuftig å stille oss slik at vi ikke må redusere offentlige utgifter for å komme i vater ved store endringer i fondets verdi.

– Tolker du dette som et signal om at statsbudsjettet for 2027 vil innebære større utgiftskutt?

– Ja, det er i hvert fall ambisjonen til Stoltenberg. Dette innebærer det som vil se ut som kutt på noen områder, og det er mye å ta av, sier Andreassen, og viser til at Stoltenberg allerede i 2026-budsjettet begynte å kutte i næringspolitikken. 

Skatteforlik

– Betyr et trangere budsjett at det også blir mindre rom for en stor skattereform som smøres med store skattelettelser?

– Ja, alt annet like gir dette mindre rom også for et stort skatteforlik som må smøres med skattelettelser.

Andreassen understreker at det også er andre muligheter for å styrke budsjettbalansen.

– Vi har betydelige bevilgninger til Ukraina, og vil trolig støtte Ukraina en god stund, men kanskje ikke like mye som nå, med over 2 prosent av fastlands-BNP.

Også utover Ukraina er det store muligheter, mener Andreassen:

– Enhver økonom kan peke på mange tiltak som ville bedret budsjettbalansen. Noen har ideer på inntektssiden, og andre på utgiftssiden.