Krisen i Hormuzstredet har sendt sjokkbølger gjennom energimarkedet.
Prisen på råolje har gått i været og blant annet ført til høyere priser for en rekke sluttprodukter. På bare én uke har for eksempel prisen på bunkersolje i Singapore eksplodert fra 450 dollar til over 1.100 dollar pr. tonn.
De som tror at en slutt på Iran-krigen vil sende oljeprisen raskt tilbake til «normale» nivåer, må tro om igjen, ifølge analysesjef Erik Tønne i Clarksons.
– Selv om krigen var over i dag, og oljeflyten normaliserer seg i løpet av et par måneder, vil vi få et fundamentalt strammere oljemarked i 2026 og 2027. Lagrene vil ha falt og «spare capacity» viser seg å være verdiløs når den er stengt inne. Estimater fra EIA om en oljepris på 54 dollar i 2027 anses som fullstendig urealistiske, sier analysesjefen.
– De neste to årene vil oljeprisen ligge høyere enn den ville ha gjort uten krigen.
Største krise noensinne
Tønne forklarer: Ved inngangen til 2026 var forventningene at oljemarkedet ville være overforsynt med olje og at lagrene ville øke betydelig gjennom året. Det amerikanske energibyrået EIAs prognose var da en gjennomsnittlig Brent-pris på 56 dollar pr. fat i 2026 og 54 dollar i 2027.
– Dette er ikke lenger tilfelle. Oljeforsyningen er nå betydelig forstyrret, og kanskje i et omfang som gjør dette til den største oljekrisen vi har sett, med fallende lagre, sier Clarksons-analytikeren.
Torsdag ettermiddag koster et fat Brent-olje 96,40 dollar, men oljeprisen er volatil. Det seneste døgnet har den svingt mellom 87 og 100 dollar.
To måneder
Selv om konflikten i Midtøsten skulle bli løst umiddelbart, vil det ifølge Tønne ta minst to måneder før oljeflyten er normalisert.
Det skyldes at produksjonsfasilitetene som er satt på pause, må startes opp igjen, personellet må komme tilbake, infrastruktur må repareres og køen av skip som skal laste og losse, vil være forsinket i lang tid.
– Det handler om hele logistikken, sier Clarksons-analytikeren.
Hvis situasjonen i Midtøsten ikke løser seg raskt, og Iran fortsetter å holde Hormuzstredet stengt, ser det verre ut.
– Skjer det, går oljeprisen mye høyere. Da ser vi 150 dollar eller høyere.
På sikt kan det gi mye høyere inflasjon og begrense BNP-veksten.
– Det er et utrolig negativt scenario for verdensøkonomien. Resultatet kan bli en nedgang i etterspørselen etter olje.
Bortfall av olje og lagertrekk
I tillegg til at skip ikke kommer inn eller ut av Persiabukten, skal produksjonskapasitet være stengt ned i både Iran, Bahrain, Qatar og De forente arabiske emirater. Det ryktes også om nedstengninger i Saudi-Arabia.
Ifølge et notat fra Rystad Energy tidligere denne uken er produksjon på totalt 6,1 millioner fat pr. dag stengt ned. Onsdag foreslo Det internasjonale energibyrået (IEA) et samlet lagertrekk fra medlemslandene på 400 millioner fat – det største trekket noensinne.
Bare på de tolv dagene krigen i Midtøsten har vart, begynner utfordringene å synes.
– Når «fuel-kostnadene» i Singapore har gått to og en halv ganger, og rederiene sliter med å få levering av bunkers for å drifte skipene sine, så viser det hvor raskt dette spiller seg ut, sier Tønne.
– Vi ser nå tendenser til proteksjonistiske tiltak fra enkelte som kontrollerer mye raffinerikapasitet. Det favoriserer internt konsum og egne skip. I Kina er beskjeden at raffineriene må begrense eksporten av bensin og diesel, og i Thailand oppfordres det til hjemmekontor for å begrense konsumet.
Europa er spesielt sårbart, mener analysesjefen.
– Vi er ikke selvforsynt med olje eller gass, og har bygget ned mye av raffinerikapasiteten, sier Tønne.
Erik Tønne
