Wall Street Journal:– Iran kan ikke få vetorett over oljestrømmen

Å vinne nå innebærer å gjenåpne Hormuzstredet, skriver The Wall Street Journal.

PublisertPubl. 13. mar. 08:55 | OppdatertOppd. 13. mar. 11:17
Article lead
VENTER PÅ FRI PASSASJE: Et LPG-skip lastet med gass venter på mulighet til å passere Hormuzstredet 11. mars i år.  Foto: NTB

Dette skriver utenlandske aviser på lederplass

The Wall Street Journal

To uker inn i konflikten fortsetter Israel og USA å svekke Irans terrorinfrastruktur steg for steg. Irans fordel er at landet kan bruke asymmetriske virkemidler for å påføre USA økonomisk smerte. Trump har rett i at USA ikke bør kjempe kriger vi ikke har til hensikt å vinne. Å vinne nå innebærer også å gjenåpne Hormuzstredet.

Trump startet krigen med relativt klare mål: Å eliminere Irans missiltrussel, det som er igjen av landets atomprogram, og marinen. 

Disse målene er langt på vei i ferd med å bli oppnådd. Men Irans motangrep betyr at gjenåpningen av Hormuzstredet og en reduksjon av Irans vetomakt over trafikken der nå må bli et mål. Etter hvert som en konflikt utvikler seg, må også krigsmålene endres.

Dette kan bety en lengre kampanje enn Trump først ventet. Det kan også kreve at man tar kontroll over Irans viktigste oljeterminal på øya Kharg. Så langt har de allierte latt Iran fortsette å eksportere olje fra Kharg og gjennom stredet, for å gi landet et incentiv til å unngå å legge ut miner i farvannet. Men dette kan måtte endres dersom Iran likevel minelegger farvannet, samtidig som Irans oljesalg til Kina fortsetter å holde regimet  flytende, rent økonomisk.

Trump har vært nøye med ikke å utelukke bruk av spesialstyrker til avgrensede og kritiske oppdrag, og kanskje har han hatt Kharg i tankene. Å sende inn bakkestyrker innebærer alltid risiko, og å holde Kharg etter en eventuell erobring vil bety å måtte tåle angrep. Men det vil også øke presset på regimet.

Iran kan i hvert fall ikke komme ut av krigen med vetorett over oljestrømmen fra Persiabukten.

FÅR VI SE DETTE IGJEN: Et minesveiphelikopter leder vei for tankskipskonvoi nummer tolv under amerikansk flagg. Konvoien ble dannet 22. oktober 1987. Foto: NTB

Financial Times

Konflikten med Iran kombinerer flere typer risiko: markedsvolatilitet, forstyrrelser i forsyningskjeder, inflasjonspress og den fysiske sikkerheten til ansatte og infrastruktur. Krigen påvirker næringslivet, uansett om virksomhetene driver bank, turisme eller datasentre.

Die Welt

Ser man på Tysklands konjunkturtall, er statsgjelden den eneste kurven som tydelig peker oppover. Den lånefinansierte opprustningen og det nye spesialfondet for infrastruktur sørger for at økonomien samlet sett vokser. Våpenindustrien er altså bærebjelken i tysk økonomi for tiden.

Dagens Industri

Regjeringen støtter et forslag om det som i praksis er en trygghetsskatt. Avgiften skal finansiere tiltak som kan øke tryggheten i et område. Den kreves inn hvis et kvalifisert flertall av eiendomseierne i et område går inn for det.

VENTER PÅ ORDRE: I Israel venter stridsvognmannskaper på ordre om å rykke inn i Libanon. Libanon ble trukket inn i krigen da Hizbollah-militsen angrep Israel med missiler. Foto: NTB

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed
Bli automatisk varslet om Andres meninger
Bruk Finansavisen-appen for iOS og Android
Finansavisen
Andres meninger
Konsekvensene kan bli…

Informasjon om bruk av AI