Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Denne uken antydet Donald Trump at han forberedte en utvei fra USAs krig mot Iran. Konflikten, sa den amerikanske presidenten, var nær fullført. Som tiltenkt hadde kommentarene hans en beroligende effekt på de nervøse energimarkedene. Men det finnes ingen enkel utvei fra Trumps krig.
Trumps skiftende uttalelser understreker presidentens lettsindige holdning til en ødeleggende krig. Etter å ha startet den største konflikten i Midtøsten på flere tiår, har Trump vært både skrytende, aggressiv og forvirrende. Det avgjørende spørsmålet om hvordan konflikten skal ende, står fortsatt ubesvart.
Han har ikke klart å formulere et tydelig sett med mål eller en plan for hva som skal skje etterpå. Han har snakket om å ødelegge den islamske republikkens ballistiske arsenal og atomprogram, om et lederskifte etter Venezuela-modell, og om ubetinget kapitulasjon.
Administrasjonen hans ser ut til å ha undervurdert konsekvensene av konflikten den slapp løs, og å ha misforstått sin motstander.
Hvis Trump forventet at regimet skulle kapitulere under press, blir han motbevist daglig. Det er trengt opp i et hjørne og fører en asymmetrisk utmattelseskrig det lenge har forberedt seg på. Det fortsetter å skyte mot USAs allierte i Gulfen. Det skaper store forstyrrelser for reiser og handel.
Trafikken gjennom Hormuzstredet er nesten fullstendig kuttet, og gulfstatene tvinges til å stanse eller redusere olje- og gassproduksjonen.
Det finnes tegn på at Trump faktisk søker en utvei. Men krigen han startet, har ingen god avslutning. Uansett hvilken vei Trump nå velger, må andre betale prisen for hans idioti.
Atomanlegget ved Pickaxe Mountain i Iran er et vanskelig mål, begravd 80 til 100 meter under bakken. Hvis amerikanske bombefly ikke kan nå så dypt, må oppgaven utføres på bakken. Det kan innebære et spesialstyrkeangrep eller en annen operasjon når Irans militære er blitt ytterligere svekket.
Gradvis kommer det frem hvorfor tyske atomkraftverk ble revet så raskt. Det tyske energiskiftet er ikke et klimaprogram, men har sine røtter i anti-atomkraftbevegelsen – en vekstkritisk lobby for ustabile energikilder som vind og sol. Den har alltid hatt sine sterkeste støttespillere i det tyske miljødepartementet.
Sveriges resolutte inngrep mot et fartøy utenfor Trelleborg er et strålende eksempel på hvordan Moskvas skyggeflåte bør håndteres. Når oljeprisen skyter i været, blir det enda viktigere å strupe Vladimir Putins livline.
