De siste dagene har rentemarkedet mistet nesten all tro på rentekutt fra Federal Reserve (Fed). Man må helt til september 2027 før det er priset inn 100 prosent sannsynlighet for et rentekutt. Dette er en radikal endring på kort tid. Ved inngangen til året ventet rentemarkedet to rentekutt innen september 2026.
– Vi får informasjon hver dag som viser at krigen i Iran kommer til å vare lengre enn man har trodd. Dette blir ikke en kortvarig krig, slik markedene først har trodd, sier seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets.
– Og hvis krigen varer noen måneder, så vil det løfte inflasjonen også i USA, selv om USA er mer skjermet fordi de har innenlandsk energi, sier han.
– Effektene på inflasjonen og økonomien slutter vel ikke på flekken, selv om man slutter å bombe?
– Nei. Hvis man minelegger Hormuzstredet så vil det kreve en ryddeoperasjon som tar tid. Dette er déjà vu, ved at det blir tydelig at det ikke er enkelt å avslutte en krig når man hadde tenkt.
– Ikke hastverk
Inflasjonsimpulsene kommer på toppen av at Fed-medlemmene i utgangspunktet er tilbakeholdne med nye rentekutt, mener Cekov.
– De har ikke hastverk. De har tid til å se an om det blir behov for kutt eller til og med en heving, selv om noen heving ikke er på radaren ennå.
Cekov viser til at det amerikanske arbeidsmarkedet fortsatt er ganske solid, selv om forrige ukes sysselsettingstall viste et brått fall.
– Det skyldtes mye streiken i helsesektoren, så det underliggende bildet er ikke så dårlig.
Derfor vil det bli avgjørende for Fed hvor lenge energiprissjokket varer, og hvordan det slår ut i inflasjonsforventningene og lønnsveksten.
– Hvis inflasjonen og lønnsveksten øker i takt, så vil Fed reagere. Men hvis bedriftene ikke klarer å øke prisene fordi husholdningene ikke tåler det, så er det ikke gitt at renten skal opp.
Amerikansk misnøye
Og nettopp husholdningenes økonomi og misnøye er faktoren som kan gjøre krigen relativt kortvarig, tror Cekov.
– Dette er ikke som da Ukraina-krigen startet i 2022. Da hadde husholdningene vært gjennom tvungen sparing og hadde gode buffere, rentene startet på et altfor lavt nivå og statene hadde mindre gjeld, slik at de hadde mer krefter til å komme med store tiltak, sier Cekov.
– Nå varsler Irans nye leder at Hormuzstredet vil forbli stengt. Samtidig ser Trump at kostnadene ved krigen er for høye, og at dette vil gi økt misnøye i USA.
– Gallupene viser ennå ikke et videre fall for republikanerne foran høstens mellomvalg?
– Nei, men det er for tidlig. Gi det en måned. Jo lengre dette varer, jo verre blir det for republikanerne ved mellomvalget. Republikanerne var allerede bekymret for hvordan økt toll ville forsterke dyrtiden, og nå kommer økte bensinpriser på toppen.
Også Nathan Sheets, global sjeføkonom i Citigroup, har overfor Finansavisen pekt på misnøye med dyrtiden som den avgjørende faktoren foran høstens valg, og det var før krigsutbruddet 28. februar.
Kanskje i høst?
I rentemarkedet prises det inn nær null sannsynlighet for et rentekutt fra Fed neste uke. I juli anslås sannsynligheten for et kutt til omtrent 34 prosent.
– Men det er sannsynlighetsovervekt for et kutt i høst, understreker Cekov.
– Likevel har markedet gått fra to kutt til bare et mulig kutt i år. Det er åpenbart at Fed ikke har hastverk.
Cekov mener at fredagens amerikanske inflasjonstall ikke rokker ved dette. Private Consumption Expenditure-indeksen (PCE) viste høyere inflasjon. Kjerne-PCE steg fra 2,9 til 3,1 prosent, fullstendig som ventet.
Dane Cekov
