Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Donald Trump er sint fordi USAs allierte nekter å bidra til å gjøre Hormuzstredet farbart for oljetankere. Trump har opptrådt som en bølle overfor allierte, og nå svarer de med samme mynt. Dette er tilfredsstillende for dem som misliker Trump, men for USAs allierte kan utfallet bli dårlig.
Europeerne har et poeng i at Trump ikke rådførte seg med dem før han startet denne runden med bombing sammen med Israel. Han har også opptrådt egenrådig overfor Europa i spørsmålet om Grønland, og overfor verden med ensidige tollsatser. En mer konvensjonell amerikansk president ville ha gjort mer for å bygge personlige relasjoner til ledere som kunne bidra til å jevne ut politiske konflikter. Trump foretrekker alltid å demonstrere amerikansk makt, og det skaper irritasjon i Europa.
La oss likevel anta at Trump mener han må fortsette bombingen i flere uker for å få slutt på Irans blokkering av oljetransport gjennom Hormuzstredet. Hvem vil bli hardest rammet? Ikke USA, for landet er i stor grad selvforsynt med energi.
Enda viktigere for forholdet til Trump de neste tre årene er signalet om at land ikke var villige til å hjelpe da de ble bedt om det. Trump har lang hukommelse, og Europa kan rett og slett ikke forsvare seg uten amerikansk militærmakt.
De som virkelig vinner på splittelsen i Vesten er Iran, Russland og Kina.
De allierte kan komme til å angre sin kortsiktige skadefryd.
Den britiske økonomien sto stille i januar etter en svak avslutning på 2025. Krigen i Iran har fått investorer til å nedjustere forventningene til rentekutt fra Bank of England, samtidig som bekymringene for økende energipriser tiltar.
Friedrich Merz og Lars Klingbeil sier at Iran-krigen «ikke er vår krig». Dessverre kan vi ikke velge det selv. Hvis europeerne vil ivareta sine interesser, må de utvikle en egen plan. Siden de israelsk-amerikanske luftangrepene startet i slutten av februar, har Europas energikostnader økt enormt.
Når Sverige skal bygge ny kjernekraft, trengs det en bølge av arbeidsinnvandring. Da er det viktig at regelverket er fleksibelt der det trengs, og at Sverige fremstår som et attraktivt land å jobbe i.
