Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Robert Mueller døde fredag, 81 år gammel. Han tjente sitt land både som marinesoldat og som den nest lengstsittende direktøren for FBI. Tragedien ved hans ettermæle er at han påtok seg å lede etterforskningen av hvorvidt Donald Trump samarbeidet med Russland for å vinne valget i 2016.
Mueller var mer politisk enn sitt rykte tilsa, særlig som en støttespiller i kulissene for James Comey i saker som gjaldt overvåking av terrormistenkte uten rettskjennelse.
Mueller ble utnevnt til spesialetterforsker i 2017, men han var feil mann for oppgaven, slik det ble advart om den gangen. Han ansatte partiske jurister og tok ut tiltaler mot en rekke mindre aktører for forhold som ikke var direkte knyttet til hovedoppdraget. Likevel fant han ingen bevis for at noen amerikaner hadde samarbeidet med Russland for å påvirke valgresultatet.
Sluttrapporten hans fremmet likevel en tvilsom konklusjon om at Trump «kan» ha hindret rettferdighetens gang ved å avskjedige Comey som FBI-direktør, samtidig som han ikke tok ut tiltale. «Selv om denne rapporten ikke konkluderer med at presidenten begikk en forbrytelse,» het det, «frikjenner den ham heller ikke.» Men justisdepartementet «frikjenner» ikke folk; det etterforsker påståtte lovbrudd og reiser tiltale dersom beviskravene er oppfylt.
Et spørsmål er i hvilken grad en svekket Mueller faktisk hadde kontroll over etterforskningen.
Hele Russland-etterforskningen fremstår som en av de største politiske skandalene i USAs historie. Det er beklagelig at Muellers lange tjeneste for landet ble skjemmet av feilvurderinger i en tid preget av bitter splittelse og forvirring.
Etter at Taliban tok makten tilbake i Afghanistan for fem år siden, har verden i liten grad viet oppmerksomhet til regionen. Nå har den islamistiske bevegelsen havnet i alvorlig konflikt med nabolandet Pakistan. Det betyr at verden på ny må engasjere seg.
Gordon Schnieder har sikret det kristendemokratiske partiet CDU en sårt tiltrengt valgseier i delstaten Rheinland-Pfalz. Nå kan partiet puste lettet ut, samtidig som det trenger en plan for Øst-Tyskland. Den såkalte brannmuren mot Alternativ for Tyskland har bundet Unionen til venstresiden.
I 2022 opplevde Europa et kraftig energiprissjokk. Fire år senere må man spørre hvordan Europa fortsatt kan være så avhengig av fossile energikilder. Europeiske land må slutte å velge enkle løsninger, og i stedet øke investeringene i egen energisikkerhet.
