I etterkant av kollapsen til omstridte Perx Folkefinans er det om lag 3.500 långivere rundt omkring i Norge som kjemper for å få tilbake 540 millioner kroner fra ca. 150 låntagere. Flere av långiverne opplever nå at advokat Per Harald Gjerstad, som sitter på 340 pant fra Perx-lånene, nekter å gi dem informasjon om hvem som faktisk skylder dem penger.

Kapital har avdekket at det foregikk storstilt svindel på Perx låneplattform, med et nettverk av selskaper med oppblåste verdier, falske regnskaper og spor som peker ut av landet.

Les også

3.500 kan miste sparepengene: – Saken mangler sidestykke i norsk sammenheng

3.500 småsparere kan ha tapt en halv milliard kroner i Perx. Bak kollapsen skjuler det seg et nettverk av selskaper med oppblåste verdier, falske regnskaper og spor som peker ut av landet – via denne Oslo-investoren.

Gjerstad hadde en avtale med Perx om felles behandlingsansvar for alle lånene selskapet formidlet mellom 2020 og 2024. Avtalene gir låntagerne full anonymitet. Lånene det gjelder er – for å si det forsiktig – høyrisiko.

SLADDER: Ingen av långiverne i Perx har rett til å forfølge sin egne krav, hevder advokat Per Harald Gjerstad, som nå også sladder offentlige dokumenter for å hindre dem i det. FOTO: Linkedin

Gjerstad er klar på at alle långiverne må forholde seg til avtalene som ble inngått selv om Perx nå er konkurs. Dette til tross for at praksisen har blitt kritisert av Finanstilsynet.

Et ferskt eksempel er en sak som nylig gikk i Trøndelag tingrett.

Blåste opp verdien

I august begjærte Perx tvangssalg av en eiendom på Hitra for dekning av et kredittlån. I utgangspunktet dreide det seg om i overkant av tre millioner kroner fra en rekke ulike långivere, til oppussing av huset. Lånet ble senere refinansiert med én million kroner. Lånene er tatt opp gjennom fem gjeldsbrev, og er sikret med avtalepant.

Etter at Perx gikk konkurs er det Gjerstad som har tatt saken videre på vegne av långiverne.

Det aktuelle huset ble taksert til 11 millioner kroner da lånene ble gitt i 2022. Det viser seg derimot at den reelle verdien av eneboligen på kysten av Trøndelag ikke er verdt mer enn i overkant av fem millioner kroner, ifølge en takst som nylig ble hentet inn.

Retten kom til at boligen skal tvangsselges, men for långiverne er dette en bitter seier. Banken har førsteprioritet med pant på 5,7 millioner kroner, som skal dekkes før långiverne ser en krone.

Gjerstad, på sin side, får lønn for strevet. Han ble tilkjent saksomkostninger på 40.000 kroner.

– Til orientering

I begynnelsen av mars sendte Gjerstad ut et skriv hvor han orienterte Perx-långiverne om seieren. Han informerte her om at det er stor usikkerhet knyttet til eiendommens verdi, og dermed om långiverne kan regne med noe særlig oppgjør for de fem lånene på huset. Han poengterer:

«Verken jeg eller långivere vil her få noe penger før eiendommen er solgt og alle ankefrister er løpt ut, slik at megler kan overføre netto salgsproveny til meg.»

Vedlagt skrivet la Gjerstad ved den aktuelle dommen, men motpartens navn er sladdet i hele dokumentet. Også adressen til den aktuelle boligen er sladdet. Dommen i seg selv er merket med det som heter «Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse», og i originaldokumentet – som altså er offentlig for de som ønsker å be retten om det – foreligger det ingen slik sensurering. Dette er et grep Gjerstad selv har stått for.

I skrivet viser han til avtalen om anonymitet mellom låntaker og långiver i alle låneavtaler opprettet av Perx, og poengterer at selv om Perx er borte må han fremdeles forholde seg til disse avtalene.

«Jeg kjenner til at Perx av Finanstilsynet ble kritisert for denne praksisen, men det betyr ikke at lån som ble etablert av den grunn faller bort som ugyldige, slik enkelte låntakere nå i den senere tid overfor meg har forsøkt å argumentere med. De inngikk låneavtalen på disse vilkårene, og de fremgår også på hjemmesiden til Perx som vilkår. Jeg anser derfor at jeg verken har adgang til, eller plikt til, å utlevere noen informasjon om verken långivere eller låntakere til noen som nå gjerne ønsker slik informasjon», skriver han.

Advokaten påpeker også:

«Det er ikke basert på uvilje, som mange synes å tro, at jeg ikke kan dele informasjon. Jeg sitter på taushetsbelagt informasjon som jeg ikke har adgang til å dele med andre.»

BEARBEIDET: Slik så den aktuelle dommen fra Trøndelag tingrett ut etter å ha vært innom kontoret til advokat Gjerstad. ILLUSTRASJON: Kapital

Kanskje i fremtiden

– Alle långivere har fraskrevet seg muligheten til individuell forfølging av sine krav i långiveravtalen. Det hersker det ingen tvil om, sier Gjerstad til Kapital og påpeker: 

– Det er overfor en låntaker også gjerne ulik prioritet mellom kreditorene, avhengig av når man har kommet inn og på hvilken pantesikkerhet, og det kan også være innbyrdes ulik prioritet på samme pantesikkerhet. Å kunne ta korrekt hensyn til dette ved individuell pågang er umulig, dersom noen tror de selv skal kunne drive privat inkassopågang.

Når Kapital spør ham direkte på hvorfor han har tatt seg bryet med å sladde den aktuelle dommen overfor långiverne, svarer han kort: 

– Jeg bare viderefører det som har vært policyen til Perx. 

– Jeg bare viderefører det som har vært policyen til Perx.

Per Harald Gjerstad, advokat

I skrivet til långiverne påpeker Gjerstad at når en ny lov om folkefinansiering en gang blir vedtatt, kan det tenkes at det vil bli gjort justeringer rundt dette med å gi ut informasjon. Enn så lenge fortsetter han som han har gjort.