Også i USA har økte energipriser slått rett ut i økt inflasjon, slik de norske inflasjonstallene også viste fredag morgen. I mars steg amerikansk CPI-vekst fra 2,4 til 3,3 prosent, mens kjerne-CPI økte fra 2,5 til 2,6 prosent. Dette var et knepp mindre enn ventet av konsensus.
DNB Carnegie trodde på enda større økning, til 2,8 prosent for kjerneinflasjonen og 4,0 prosent for totalinflasjonen.
– Kjerneinflasjonen økte bare 0,2 prosent måned-for-måned, lavere enn konsensus, og lavere enn jeg ventet, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Carnegie.
– Det tyder på at det foreløpig ikke er sterke smitteeffekter fra energi og over til prisene i kjernen. For Fed er dette gode nyheter, men det er ennå tidlig, mener Magnussen.
– Vi vet ikke hvor lenge energisjokket vil vare, men vi må tro at energiprisene vil holde seg høye en god stund, og det kan gi sterkere effekter over tid, så Fed er nok neppe veldig beroliget, tror han.
– Mindre spagat
Referatet fra Feds forrige rentemøte viste økende bekymring for både et svakere arbeidsmarked og for høyere inflasjon. Trolig er spagaten blitt litt mindre smertefull nå, tror Magnussen.
– Arbeidsmarkedstallene for mars viste grei sysselsettingsvekst og lavere ledighet, så arbeidsmarkedet ser bedre ut. Nå får Fed også lavere inflasjonstall enn ventet.
DNB Carnegie trodde tidligere på et rentekutt før sommeren, men har siden før påske landet på uendret Fed-rente i hele år.
– Det er vanskelig å se for seg et kutt, i hvert fall ikke før arbeidsmarkedet blir vesentlig svakere, noe vi ikke tror på, og de vil heller ikke heve renten så lenge inflasjonen så langt skyldes et energisjokk de kan velge å se gjennom.
Høy inflasjon lenge
Også seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Market tror Fed vil velge å se gjennom effekten av økte energipriser nå.
– Dette kan vise seg å være midlertidig på grunn av Midtøsten-krigen. Men inflasjonen har vært høy lenge, understreker hun.
– Derfor vil nok flere Fed-medlemmer begynne å spørre seg om renten skal opp, i stedet for ned, tror Midtgaard.
Midlertidig igjen?
– Har ikke Fed tidligere brent seg på «transitory», altså troen på at inflasjonsøkningen raskt ville gå over?
– Jo, men de mente også at inflasjonseffektene fra økt toll i fjor ville være forbigående, noe som overrasket meg, men som har vist seg å stemme, sier Magnussen, og fortsetter:
– Nå er energimarkedet vesentlig svakere enn da Ukraina-krigen brøt ut. Antall ledige stillinger har falt mye. Derfor tror jeg Fed vil være mindre bekymret over smitteeffekter og lønns-pris-spiraler denne gangen.
– Har ikke lært
Midtgaard mener Fed-sjef Jerome Powell etter Feds forrige rentemøte gikk overraskende langt i å antyde at inflasjonsoppgangen nå kan vise seg å være midlertidig.
– Slike uttalelser tyder på at Fed kanskje ikke har lært av 2022, mener hun.
– Også i 2021, da trelast- og andre byggevarepriser steg mye, mente Fed at det ikke var nok til å gi en bredere og mer varig inflasjon, men de tok feil. De har tatt feil flere ganger, og USA har fått et bredere prispress, sier Midtgaard.
– Jeg tror at USA også denne gangen vil oppleve at prispresset fra økte energipriser vil bli bredere enn de ser for seg. Vi vil se økt prispress i flere og flere varekategorier, også utenom de rent energirelaterte, og vi vil kunne se det allerede de kommende månedene.
Nordea Markets tror på uendret Fed-rente i to år.
– Men risikoen er heller på oppsiden enn nedsiden. Selv med våpenhvile, vil det ta tid før forstyrrelsene i Hormuz-stredet avtar.
Knut A. Magnussen
Sara Midtgaard
