Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
New York-ordfører Zohran Mamdani har startet sitt sosialistiske eksperiment i New York. Nå skal byen bygge sin første matbutikk i East Harlem med åpning i 2029. Anslått kostnad: 30 millioner dollar. Selv i New York City er den prisen hinsides.
Byen trenger ikke å bygge en butikk fra bunnen av når lokaler kan rehabiliteres og leies. Men ordføreren ønsker et skinnende eksempel på 9.000 kvadratfot der han kan bygge «kollektivismens varme».
Han vil ha en butikk i hver av byens fem bydeler innen utgangen av sin periode, til en anslått investeringskostnad på 70 millioner dollar.
Planen er at byen skal velge private operatører, riktignok med strenge regler for priser og lønnsnivået for de ansatte, som selvsagt er fagorganiserte. Samtidig skal basisvarer som brød og egg subsidieres. Med andre ord: priskontroll.
En fordel med statlig drevne virksomheter er at de kan operere med subsidiert kapital, uten å betale skatt og uten krav om å gå med overskudd. Byen vil dekke eventuelle leiekostnader. Dette betyr at Mamdani-butikkene vil kunne underby prisene til private dagligvarebutikker og små nærbutikker i sine områder. Denne typen kollektivistisk konkurranse er neppe det andre butikkeiere vil kalle «varm».
Samtidig som Mamdani bygger sin sosialistiske dagligvarekjede, står byen overfor enorme budsjettunderskudd. New York City Housing Authority anslår at det trengs 78 milliarder dollar til reparasjoner, og Metropolitan Transportation Authority ytterligere 69 milliarder. Bybudsjettet forventes å ha et underskudd på mer enn 12 milliarder dollar frem til 2027, noe som er en av grunnene til at Mamdani ber delstatshovedstaden Albany om å øke skattene igjen. En sosialistisk utdannelse er kostbar.
Hvor er Europas Google, Tesla, Alibaba eller BYD? Det er bekymring over kontinentets manglende evne til å frembringe selskaper i verdensklasse, og det pekes ofte på EUs strenge fusjonsregler. Men å lempe på EUs fusjonsregler er ingen universalløsning.
Må virkelig «alle bidra» i den nåværende krisen, slik forbundskansler Friedrich Merz hevder? Nei: Embetsmennene får til og med en merkbar lønnsøkning, og den kommer på bekostning av vanlige arbeidstagere. Det er ikke rart at skattebetalerne reagerer med betydelig misnøye.
At en toppleder i et børsnotert selskap får bonus dersom ambisiøse resultatmål nås og aksjekursen stiger, er rimelig. Men i konsekvensens navn burde det motsatte også gjelde: dersom man ikke når målene, bør det ikke utbetales ekstra godtgjørelse.
