Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det svenske børsvidunderet vekker misunnelse i Europa. Den kanskje viktigste forklaringen på suksessen er det store mangfoldet av investorer som sørger for at markedet er effektivt og attraktivt for alle selskaper. Men dette velsmurte maskineriet forutsetter at interessen for alle typer selskaper forblir intakt, også de små.
I Sverige finnes både små og store aksjefond, husholdninger, private equity-selskaper, enorme pensjonsfond og familieeide investeringsselskaper som Investor og Lundbergs. Det er dette mangfoldet som i stor grad kan forklare de siste årenes tilstrømming av selskaper til børsen.
Sverige skiller seg ut med uvanlig mange, men også relativt små børsnoteringer. I så måte er det bekymringsfullt at mange fondsforvaltere streber etter å bli større.
At interessen for småselskaper har avtatt, er allerede en realitet. Små selskaper underpresterer sammenlignet med store, og kapitalen strømmer ut av fond for små selskaper.
Konsolideringen i finansbransjen har blant annet kommet til uttrykk ved at DNB har kjøpt Carnegie, som allerede har slukt Didner & Gerge.
Familien Dinkelspiels finanskonsern Öhman har kjøpt Lannebo Fonder.
Trenden gjør seg også gjeldende i statens pensjonsforvaltning: fem AP-fond er blitt til tre.
Når aksjefondene blir større og kravene til investeringer øker, kan interessen avta for å investere i de selskapene som har størst behov for risikokapital.
Finansmarkedsminister Niklas Wykman gjør klokt i å lese OECDs evaluering. Den svenske børsens særpreg som drivhus for småselskaper må vernes, og regelverket bør utformes slik at mangfoldet bevares.
Markedskomiteen i Federal Reserve gjorde ingen endringer i renten onsdag, og holdt styringsrenten på 3,50–3,75 prosent. Men møtet var preget av en grad av uenighet man ikke har sett siden 1992. Det tyder på svekket autoritet hos en leder som er på vei ut.
Verden skalv en gang av Opecs makt, men når De forente arabiske emirater melder seg ut, gir det inntrykk av en organisasjon på hell. Krigen mot Iran har endret energimarkedene, mens innflytelsen rakner for de multilaterale organisasjonene som har dominert etterkrigstiden.
Tysklands helseminister Nina Warken er årets person. Under kraftig kritikk, også fra egne rekker i det kristendemokratiske partiet CDU, har hun lagt frem en reform av den lovpålagte syketrygden. Allerede i dag må det anses som et paradigmeskifte.
