– Fordi det er en inneklemt dag, fikk jeg låne et møterom på toppen, sier han og inviterer til utsiktsbonanza på takterrassen. Syklister og fotgjengere i Dronning Eufemias gate ser ut som små prikker, og selv ikke måkene flyr så høyt som vi befinner oss. Høyt siktet også pur unge Olsen fra Nesodden, senere oppvokst i Nannestad-traktene der han gikk i sporene til Bjørn Dæhlie og Thomas Alsgaard. Flyttingen nær Gardermoen var forårsaket av at hans flyvertinne-mamma skulle ha kortere vei til jobb.

– Som liten skulle jeg bli langrennsløper og fotballproff. Men i starten hatet jeg langrenn fordi jeg var dårlig. Pappa laget skiløyper i hagen, smurte ski og pushet min søster og meg i riktig retning. Det handlet om repetisjon og kontinuitet. Først da ble jeg god, mimrer han.

Men unggutten bestemte seg for å bruke drivkraften på andre områder. For syv år siden drømte han om å bli porteføljeforvalter og forvalte aksjer.

Drømmen er blitt virkelighet for Olsen. Han har gjort en kometkarriere i finans og blir omtalt som både hotshot og stjerneskudd. Allerede før han begynte på sivøk-studiet fikk han jobb som finansjournalist, og året etter kom han gjennom nåløyet som sommerintern i DNB Asset Management, en bragd kun 1 prosent av søkerne kan notere på CV’en. Men før det hadde han allerede rukket å jobbe som kunderådgiver i Nordnet, starte podcast og være aktiv på twitter under navnet @Ung_investor.

– Jeg måtte trygle og be mamma om å få investere konfirmasjonspengene mine på børsen fordi jeg var ikke gammel nok til å investere i eget navn. Jeg satset 10.000 kroner på aksjer uten å kunne det. Men man må ikke kunne alt. Du lærer ikke å svømme ved å tørrkråle på brygga. Du må ut i vannet, sier han og forteller at han har tråkket opp investorløypen selv. Ingen i hans familie har jobbet med økonomi, men Olsen har alltid vært interessert i å se sammenhenger i samfunnet. Økonomien er derfor helt essensiell.

– Min første investering i en enkeltaksje var Zaptec, og den gikk femgangeren. Jeg var 15 år og følte meg som verdens beste investor. Lett!

Så kom det en periode hvor vekstaksjer ikke var like attraktive. Først da fikk Olsen kjenne på kroppen at det faktisk finnes en nedside.

– Jeg brukte tid på å forstå den dynamikken og hva som skiller gode selskaper fra dårlige. Det blir mer tydelig når sentimentet snur.

Disiplinert ung mann

På videregående var det null i snitt for å komme inn på den lokale skolen. Olsen hadde høyere ambisjoner enn som så, og på Oslo Private Gymnasium, med fokus på individets utvikling, fant han sine likesinnede. Han sto opp klokken 5 hver dag, tok buss til Kløfta og toget videre. Halvannen time reistid hver vei.

– Det var disiplinerende, og for å rettferdiggjøre tidsbruken måtte jeg yte. Og gjennom podcast og twitter fikk jeg diskutert aksjer og lærte mer av dem som var flinkere enn meg. Da fikk jeg også mulighet til å prate en-til-en med forbildene mine. Det var utenfor komfortsonen, og jeg lærte mye. Det man ønsker ligger ofte bak ukomfortable situasjoner, så det er bare å starte tidlig, sier han og følger opp:

– Gjør ting skikkelig og ikke ta snarveier!

Før Olsen begynte på siviløkonomstudiet på BI i Nydalen jobbet han et år som selger i betalingsterminalselskapet Worldline. Han var den første som kom på kontoret og den siste som gikk hjem. Resultatet av det var at han ble beste selger. I løpet av første semester på BI sikret han seg Summer Internship i DNB Asset Management.

– Jeg fikk mulighet til å jobbe med fondet DNB Disruptive Opportunities sammen med Audun Wickstrand Iversen hele sommeren.

Og det var ikke småtterier 20-åringen fikk å bryne seg på. De to temaene han fikk beskjed om å fordype seg i var verdensrommet og humanoider.

– Jeg fikk bred forståelse for kanskje de to viktigste områdene nå, både for arbeidslivet, næringslivet og kapitalmarkedene. For investorer handler det om å forstå hva som skjer før det er fullt priset inn, sier han og plukker et par Ray-Ban solbriller ut av skinnetuiet. Når de har entret nesetippen, sier han «Hey Meta, play Radiohead» - og fra høyttalerne i brillestengene strømmer musikken ut og rett inn i Olsens ører. For det som ved første øyekast så ut som vanlige solbriller, viser seg å være Ray-Ban Meta Smart Glasses, som også turnerer telefonsamtaler håndfritt, fungerer som kamera og har en AI-assistent som lar brukerne gå rundt og spørre om for eksempel hva slags bygg de ser på, hvordan været blir, oversette skilt på fremmedspråk til norsk eller rett og slett spørre om hvor du har lagt nøklene dine. Nyere modeller har også funksjoner som navigasjon, display i brilleglassene og virtuelt tastatur.

Neste år kommer også humanoiden Neo fra 1X Technologies til DNB.

– Vi har bestilt en og den skal for eksempel lage kaffe, rydde, støvsuge og sette ting på plass. Nå er vi kommet dit at vi har trent modeller og ser at det fungerer. Nå handler det om å samle data og bruke det ute i verden. To av tre kroner brukt på kunstig intelligens går til selve bruken av AI. Der kommer også de store investeringene og pengeflyten, hevder Olsen og tar av seg brillene.

Fra science fiction til virkelighet

Olsen er forvalter i DNB Disruptive Opportunities, fondet Audun Wickstrand Iversen startet i 2019. I 2024 leverte de en avkastning på svimlende 73 prosent. I fjor var avkastningen 27 prosent.

– Så langt i år er avkastningen på 28 prosent. Siden 2019 har fondet vokst med 198 prosent, tilsvarende en årlig avkastning på rundt 20 prosent.

– Hvilke summer snakker vi om?

– For to år siden forvaltet vi 400 millioner kroner, nå er forvaltningskapitalen på 4,3 milliarder kroner.

Og investeringsfilosofien til fondet er blitt bokutgivelsen «Postkort fra fremtiden», signert Iversen og Olsen. Da Audun Wickstrand Iversen begynte å jobbe med teknologi- og aksjeanalyse i 1995, gikk investorene fortsatt rundt med personsøkere i beltet. Modemlyden varslet om starten på internettalderen. Iversen analyserte Nokia før mobiltelefonene fikk skjerm. Han lærte analyse gjennom dotcom-eufori, kollaps og fundamental disiplin. Da Leo Rundgren Olsen entret analysefaget i 2024, handlet markedet allerede på kunstig intelligens, halvledere og algoritmestyrte megatrender. Hans analytikergenerasjon er oppvokst med sanntidsdata, sosiale medier, digitale investorfellesskap og et marked der narrativer sprer seg raskere enn kvartalsrapporter. Kunstig intelligens har allerede flyttet fantasillioner i børsverdier.

– Det er nesten tre tiår med teknologisk revolusjon mellom dere. Hva har du lært av Iversen?

– Mye. Som investor er det erfaringen og kompetansen. Den er det vanskelig å lese seg til. Han evner å se muligheter i markedet raskt, og skille signaler fra støy. Vi er også i ulike generasjoner, noe jeg tror er med på å forbedre investeringsbeslutningene. Jeg var fire år da iPhone kom. Min generasjon er den første som har vokst opp med teknologi som noe helt normalt. Maskinene kan ta over hender, føtter, men de kan aldri ta over det som gjør oss menneskelige, som evnen til empati, fantasi, moral og meningsfulle relasjoner.

Aksjeanbefalinger

Diskret peker Olsen på bokens cover, som ikke overraskende er laget med hjelp av kunstig intelligens. Humanoider krysser en bro, og over dem, mellom skyskrapere, flyr det store droner.

– Vi er der nå. De flyvende drosjene, kalt eVTOL - elektriske vertikale takeoff-fly, går mellom JFK og Manhattan. Turen tar rundt ti minutter. Dette er en av de fire mektige kreftene vi bruker som investeringsstrategi, nemlig selvkjørende enheter, sier forfatteren.

– Hvilke er de tre andre?

– Fysiske og digitale agenter, samt relasjonsorientert tale. Robotene erstatter hender og føtter, de digitale agentene erstatter kognitive prosesser og relasjonsorientert teknologi via tale er det nye grensesnittet mellom menneske og maskin.

– Og hvordan skal en investor kapitalisere på dette?

– Ved for eksempel å eie selskaper som produserer og utvikler humanoider, underleverandører på programvare- og maskinvaresiden, eller selskaper som kan øke fortjenesten ved å bruke slike roboter, sier han og presenterer et tenkt eksempel to år frem i tid:

– Storebrand sender ut en børsmelding om at de har fått lov til å kjøre 5.000 digitale agenter i systemene sine. Kursen spretter opp kanskje 15 prosent og konkurrentene faller i verdi. Det samme kan skje hvis Orkla sikrer seg 5.000 leiekontrakter på humanoide roboter fra en vestlig produsent. Kursen vil stige anslagsvis 10-15 prosent samtidig som konkurrentene faller.

Olsen, som fortsatt er aksjonær i Zaptec, trekker frem et vekstcase han pitchet da han var på intervju med Iversen for to år siden.

– SoFi Technologies er en nettbank som startet som en plattform for studielån. Selskapet har vært gjennom dødens dal, og i tretten kvartaler på rad har de slått estimatene og hevet guidingen. Aksjen er priset som en bank og eskalerer som en techplattform. Da jeg var på intervju her i 2024, sa jeg at den omtrent skulle doble seg. Nå er verdien firedoblet og Audun sier at det var en dårlig analyse, humrer Olsen og legger til at selskapene de har i porteføljen eller som i hvert fall fanger deres interesse er av typen: Sakte, sakte, plutselig!

– Adopsjonskurven går raskere. Det som tok generasjoner før, tar kun uker nå.

– Hvilke tre andre selskaper har du mest tro på nå?

Olsen ser ikke ut til å trenge betenkningstid:

– Amprius Technologies. De utvikler og produserer batterier med silisium-anode-teknologi. De gir mye høyere energitetthet enn vanlige batterier, de er lettere, har lengre rekkevidde og driftstid og ofte raskere lading. De kan levere til luftfart, droner, humanoids og andre autonome systemer, og de har militær sertifisering.

Aksjetips nummer to er One Stop Systems, som opererer litt i det samme landskapet. De fokuserer på områder der vanlig IT-utstyr ikke holder, som forsvar, verdensrommet, gruvedrift, helsesektoren og under vann.

– De bygger robuste dataservere som tåler å bli skutt opp, fly og risting, samt ekstrem varme og kulde. Det er et lite selskap som leverer kritiske komponenter inn mot applikasjoner hvor det normalt er utfordrende å bruke kunstig intelligens. One Stop Systems vokser mer enn 50 prosent på topplinjen og har bruttomarginer i samme størrelsesorden.

Olsen tar på seg de smarte Ray-Banbrillene før han avslører sitt tredje aksjetips, nok et amerikansk teknologiselskap:

– Kopin Corporation lager avansert skjerm- og optikkteknologi til blant annet hjelmer, briller og AR/VR-utstyr. Skjermene er ekstremt små hvor store mengder data forflyttes raskt og effektivt. De viktigste markedene er forsvaret, luftfart, medisinsk utstyr og briller som gir informasjon direkte til øyet via briller eller hjelmer.

Olsen snakker om CPU og GPU-arkitektur som om det er innlysende for alle andre, og en drone kan han beskrive som interessant nyttelast i lav jordbane-konfigurasjon. Egentlig samme prinsipp som en distribuert GPU-cluster.

– Ville du valgt siviløkonomutdanning hvis du fikk muligheten til å velge på nytt?

– Jeg digger å teste nye ting, og hadde jeg kunnet velge på nytt, ville jeg mest sannsynlig studert realfag og teknologi på NTNU.

– Du drømte om å bli porteføljeforvalter. Hva er drømmen nå?

– Det er litt det samme som da jeg startet som 17-åring, bare at alt går vanvittig mye raskere nå. Jeg startet med å prøve å forstå hvordan verdier skapes - nå prøver jeg bare å være der før verdien flytter seg.