Det ble en ellevill onsdag for aksjene i fondet DNB Disruptive Opportunities.
– Fondet var opp rundt 5 prosent på én dag, sier forvalter Audun W. Iversen.
Iversen er mest kjent for å være bull på Tesla, men Tesla er ikke lenger fondets største investering. Nå er det Napatech, AST SpaceMobile, Micron Technology, Ouster, Samsung, Alphabet, Applovin, BE Semiconductor og Redwire som er største plasseringer.
Kursfest
Onsdag steg Micron 19,3 prosent etter en analyse. Space-aksjen Redwire var opp 26 prosent. Ouster steg 15 prosent, mens Napatech var opp 6 prosent på Oslo Børs. Sandisk, som er seneste års børsvinner i USA, er også en del av porteføljen. Den var opp 7,5 prosent på én dag.
Torsdag fortsatte oppgangen, der Micron var opp 8 prosent i førhandelen.
Forvaltningskapitalen i fondet har nå bikket 4 milliarder kroner, og avkastningen hittil i år er på 28 prosent. Fondet har nå tatt igjen Danske Invest Norge Vekst med sine 26 prosent, som Finansavisen nylig skrev om.
Siste år er avkastningen på 78 prosent. Legger man på én måned til, snakker vi om en dobling av kundenes penger.
– Vi har mye minne- og halvlederaksjer, men ikke så mye Nvidia. Vi tror det er small cap-aksjene som kommer til å ha en god sommer, sier Audun W. Iversen.
Avkastning pr. år i fondet
| År |
Avkastning |
| 2026 |
28% |
| 2025 |
27% |
| 2024 |
70% |
| 2023 |
21% |
| 2022 |
−43% |
| 2021 |
17% |
| 2020 |
64% |
Kilde: Morningstar/DNB
«Billige» Micron
Iversen og medforvalterne Emilie Engen og Leo Rundgren Olsen, har vært eksponert mot alt som har gått til himmels innen teknologisektoren det seneste året. I det siste har det handlet mye om minneaksjer som Sandisk og Micron.
Tross avkastningstall på over 1.000 prosent på kort tid i Sandisk og Micron, prises disse to selskapene til kun 9 ganger forventet inntjening de neste fire kvartalene. Og nei, det handler ikke om overoptimistiske analytikere, men bare at inntjeningen i bransjen har eksplodert grunnet de store investeringene i datasentre.
– Dette markedet er som shipping i IT-bransjen; det er veldig syklisk. Til slutt bygges det for mye kapasitet, og så blir det overtilbud. Kinesiske konkurrenter kan også komme på banen. Derfor har bransjen i det siste vært veldig opptatt av å kommunisere om at de inngår lengre kontrakter og låser inn høye priser over flere år. Derfor er markedet villig til å prise disse til høyere multipler, litt nærmere halvlederbransjen. Men dette er også den store fellen; når markedet ikke lenger tror på det sykliske aspektet.
Boblesprekk snart?
Boblesprekken i minneaksjer kommer til slutt, men ikke helt ennå, ifølge Iversen. Mange andre mistenker at AI-boblen er i sin siste fase. Iversen er ikke helt sikker på det.
– Jeg tror fortsatt vi er mer i begynnelsen i boblen enn på slutten. Jeg tror heller markedet kommer til å bytte ledertrøye underveis. Først var det Nvidia, så tok minneaksjene over. Den neste bølgen tror vi blir fysiske agenter, sier han.
Med fysiske agenter, eller «Edge AI» som han også kaller det, mener han maskinvare som roboter, AI-briller og selvkjørende biler, og børsnoterte selskaper som leverer utstyr og teknologi til disse produsentene.
Selv om minne-aksjer er fondets største veddemål, benytter forvalterne kursoppgangen til å ta gevinster. Pengene bruker de til å kjøpe aksjer i blant andre Kraken Robotics, One Stop Systems, Kopin og Ouster, såkalte «Edge AI»-aksjer.
ROBOT: Boston Dynamics Atlas-robot er blant mange humanoids som er blitt lansert. FOTO: Hyundai
DNB Disruptive er det soleklart beste teknologifondet i Norge hittil i år med sine 28 prosent. Til sammenligning er Nordnets teknologi-indeksfond opp 12 prosent, Alfred Bergs teknologifond er opp 8 prosent, mens det aller største – DNB Teknologi – er bare opp 4 prosent.
Iversen tror de største teknologiselskapene ikke vil gjøre det like bra som de mindre teknologiselskapene fremover.
– Når det blir sånn oppgang som vi ser nå, er det gjerne de mindre selskapene som går mest. I tillegg kan det tenkes at kommende børsnoteringer av SpaceX, OpenAI og Anthropic gjør at mange vil selge seg litt ned i selskaper som for eksempel Tesla og Microsoft og heller kjøpe aksjer i de nye selskapene.