Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Demokratene vil sannsynligvis gjenvinne flertallet i Representantenes hus ved valget i november, kanskje også Senatet. Parallelt med fremgangen virker Demokratene stadig mer bestemt på å sprenge dagens ordning for USAs høyesterett. De vil øke antallet dommere til 13 og frata domstolen kontroll over hvilke saker som kommer opp.
Hakeem Jeffries, favoritt til å bli den neste speaker i Representantenes hus, snakker om Høyesterett som en skam, og at han vil «håndtere domstolens korrupte MAGA-flertall».
Antallet høyesterettsdommere har vært fastsatt til ni siden 1869.
Den egentlige grunnen til at Demokratene ønsker 13 dommere, er ifølge kritikerne at dette er antallet som kreves for å gi domstolen et nytt venstreorientert flertall på 7–6.
Samtidig er det forslag om at ankebegjæringer skal vurderes av en roterende komité bestående av 13 tilfeldig utvalgte ankedommere.
Dette ville være en så radikal endring at det er vanskelig å overskue alle konsekvensene.
Dersom dommerne mister kontrollen over sakslisten sin, kan de få større incentiv til å foreta omfattende juridiske kursendringer hver gang et kontroversielt tema dukker opp, siden ingen vet når, eller om, spørsmålet vil komme tilbake.
Poenget er at demokratene er blitt mer radikale i sitt syn på Høyesterett siden 2024.
Dette til tross for at dagens Høyesterett ofte avgjør saker mot president Donald Trump.
Amerikanske domstoler er fortsatt uavhengige, og dommerne følger loven og grunnloven slik de tolker dem.
Ved å svekke den tredje statsmakt vurderer Demokratene et av de mest destabiliserende maktgrepene i amerikansk historie. Hvorfor utfordrer ikke Republikanerne dette tydeligere?
Financial Times har avdekket at hundrevis av ungdommer, ofte med sammensatte emosjonelle og fysiske behov, blir plassert i uregistrerte privatboliger av lokale myndigheter. Der blir de utsatt for mangelfull omsorg, utrygge boforhold og utnyttelse fra kriminelle gjenger. England svikter sine mest sårbare barn.
Det sies at slaget ved Waterloo ble vunnet på idrettsbanene i Eton. Men de aller færreste foreldre i Tyskland kommer på tanken om å prøve en internatskole. Det er synd. I et samfunn der ungdomsproblemer blir stadig mer utbredt, kan internatskoler være en del av løsningen.
Meningsmålingene er dystre for Moderaterna og de borgerlige Tidö-partiene foran valget til høsten. Enten kan de håpe på verdensfred og at velgerne kommer til fornuft, eller så kan de endre taktikk.
