Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Domstolene fortsetter å underkjenne president Donald Trumps grensetoller, men han fortsetter å innføre nye, uansett hvilke økonomiske eller politiske skadevirkninger de måtte få. Det hittil siste er tollsatser mot rundt 60 land med tvangsarbeid som begrunnelse. Trumps besettelse av tollsatser er like urokkelig som Bernie Sanders' motvilje mot de rike. I praksis er tollsatsene en stor skatteøkning for amerikanske konsumenter.
Den amerikanske handelsrepresentanten la forrige uke frem planer om nye tollsatser på mellom 10 og 12,5 prosent for rundt 60 land.
Disse satsene virker like tilfeldige som presidentens tidligere nødtiltakstoller.
Det eneste lyspunktet er kanskje at handelsrepresentanten ser ut til å åpne for store unntak i tollmuren.
Dermed er signalet til lobbyistene klart: Ta turen til handelsminister Howard Lutnick eller Det hvite hus, men husk sjekkheftet til å betale for Republikanernes valgkamp.
Trumps tollbesettelse er selvdestruktiv. Det har ikke kommet noen bølge av ny industriell produksjon i USA, og tollene bidrar til høyere priser. De er også upopulære, særlig i jordbruksområdene.
Tollsatsene er en viktig grunn til at velgerne ikke er fornøyde med Trump og republikanernes håndtering av økonomien og inflasjonen. En nylig meningsmåling fra Fox News viste at 71 prosent av velgerne misliker presidentens økonomiske politikk. Dette inkluderer 42 prosent av dem som stemte på Trump, og 67 prosent av hvite velgere uten høyere utdanning.
Dersom Trump fortsetter på samme spor, er det bare å ønske Republikanerne lykke til i november.
En kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte endringer av kystlinjen har bidratt til raskere kysterosjon i Storbritannia enn forventet. Hele kystlinjen kan ikke beskyttes, men myndighetene kan begrense fremtidige skader.
Den tyske fagorganisasjonen DGB hjelper det stadig svakere SPD med å fremstå sterkere enn partiet egentlig er. Sammen fordømmer de alle innstramminger i velferdssystemet som kristendemokratene mener er nødvendige for å styrke Tysklands økonomiske konkurranseevne.
Fra 1. juli blir svenske dagligvarebutikker og apotek pålagt å kunne ta imot kontanter. Det er et viktig sikkerhetstiltak. Men enda viktigere er endringen som innebærer at svensker også skal kunne betale med kort selv om nettet er nede.
