Wall Street står overfor tre voldsomme børsnoteringer, hvorav det første selskapet – SpaceX – styrer mot notering fredag denne uken.
Noteringene av SpaceX – og etterhvert Anthropic og OpenAI – kan bidra til å ta bort viktig støtte for aksjemarkedet, advarer investorer overfor Financial Times.
Bryter med en lang trend
USAs aksjemarked nærmer seg ifølge avisen et brudd med en trend som har vart siden tidlig 2000-tall: stadig færre aksjer i omløp.
Den nevnte trioens børsplaner, kombinert med at teknologigigantene bruker mer penger på AI og mindre på tilbakekjøp, vil sende en bølge av nye aksjer ut i markedet.
Financial Times omtaler Goldman Sachs-anslag som viser at netto tilbud av egenkapital – nye aksjer minus aksjer som forsvinner gjennom tilbakekjøp eller at selskaper tas av børs – blir nesten flatt i 2026 etter å ha vært negativt siden 2003.
Og banken venter enda større tilførsel i 2027 når «lock-up»-perioder fra årets noteringer utløper.
– Lite rom for tilbakekjøp
– Dette er en fundamental endring, sier global analysesjef Ajay Rajadhyaksha i Barclays.
– Pengebruken på AI etterlater lite rom for tilbakekjøp, og gjør noen av USAs største selskaper til netto utstedere. Dette vil gi oss et klart og tydelig eksempel på hvor mye av den brede børsoppgangen det siste tiåret som har handlet om netto reduksjon i antall aksjer, utdyper han overfor avisen.
Financial Times støtter seg på tall fra Dealogic som viser at 60 amerikanske selskaper har gått på børs i år og hentet nesten 40 milliarder dollar – det høyeste på denne tiden av året siden 2021.
Goldman venter at beløpet kan stige til rekordhøye 225 milliarder dollar i 2026, hvorav SpaceX alene sikret mot opptil 86 milliarder dollar i denne ukens notering.
– Overgår dotcom-boblen
Videre kan emisjoner fra børsnoterte giganter representere et større skifte. Eksempelvis hentet Alphabet nylig nærmere 85 milliarder dollar for å finansiere sin AI-satsning, og ifølge avisen vurderer Meta en lignende transaksjon.
– Mengden av nyutstedte aksjer er fortsatt liten sammenlignet med totalstørrelsen på det amerikanske aksjemarkedet. Dette, kombinert med brennhet etterspørsel etter AI-relaterte investeringer, betyr at frykten for et bredere kursfall trigget av emisjonsbølgen kan være feilaktig, sier global makrosjef Jim Reid i Deutsche Bank.
Samtidig advarer forvaltere om at emisjonsbølger tidligere har kommet nær en topp.
– Rekordmange nye utstedelser er et av de klassiske tegnene på en boble. De tre nye, store børsnoteringene vil overgå beløpet hentet under tech-boblen i 1999/2000, selv inflasjonsjustert, sier investeringsdirektør Richard Bernstein hos Richard Bernstein Advisors.
