– Da selvbetjente kasser dukket opp for første gang på min lokale Meny, ble jeg mest irritert og synes det var noe herk. Men nå kunne jeg ikke tenke meg å gå i den manuelle kassen, med mindre jeg må. Etter at jeg har lært meg systemene går det veldig kjapt, og jeg setter pris på å slippe å stå i kø.
Professor Frode Steen ved Norges Handelshøyskole bruker sin egen opplevelse for å illustrere hvordan mange nordmenns forhold til det å selv slå inn og betale for varene i matbutikken har utviklet seg. Da denne typen teknologi for alvor ble rullet ut mot slutten av forrige tiår, var det snakk om boikott og kundeaksjoner. Nå virker dette allerede som en fjern fortid – og uansett som et fåfengt foretagende.
For i disse dager investerer de store matvarekjedene i ytterligere utrulling og videreutvikling av selve kasseteknologien og kontrollmekanismene. Coop demonstrerte nylig overfor E24 hvordan kassene i nær fremtid vil kunne inneholde kunstig intelligens som gjør scanningen enklere, reduserer tidsbruken og minsker svinnet.
– Etter hvert som dette har blitt mye vanligere og omfanget større, er det klart at det har dukket opp noen utfordringer, jamfør dette med svinn. Det er noe kjedene er veldig opptatt av og jobber med, blant annet med ulike KI-løsninger, og det er stadig utvikling. Men å tro at man skal tilbake til helmanuelle kassesystem, det er å tro på julenissen, sier Steen.
Høy effektivitetsgevinst
Hovedgrunnen, må det antas, er at selvbetjening er lønnsomt for kjedene. Kapital har forsøkt å avdekke hvor lønnsomt, og det er slik vi har havnet i samtale med Steen, som blant annet er leder for Food – et forskningssamarbeid mellom NHH og Norgesgruppen som tar for seg dagligvaremarkedet.
Professoren viser til to relevante NHH-masterstudier fra Food-prosjektet. Den ene
Openstammer fra 2019, er basert på data fra Norgesgruppen og bekrefter at innføring av selvbetjente kasser førte til høy effektivitetsgevinst – i snitt ti prosent, alt annet likt.
Innsparingspotensialet er altså ganske kraftig. Steen påpeker dog at det ikke nødvendigvis har blitt færre ansatte i butikkene, men at de kan brukes til å gjøre andre ting. Dette kan være for eksempel stabling av varer eller økt kundeservice på andre områder. Man kan også argumentere for at butikkene lettere kan unngå uønsket bemanningsmangel og sette dem i bedre stand til å håndtere vekst.
– Innføring av selvbetjening gir en annen dynamikk, men arbeidsplassene forsvinner ikke. Spesielt supermarkeder har et evig behov for folk bak i butikken. Vi vet for eksempel at halvtomme hyller er dårlig for salget, sier Steen.
Reelt – men ikke dramatisk
Fra et bransjeperspektiv er de negative konsekvensene ved selvbetjeningskasser først og fremst knyttet til svinn. Dette er tema for en nyere masteroppgave Steen var veileder for, som stammer fra i fjor høst. Denne er interessant av flere årsaker, ikke minst fordi kandidatene hadde tilgang til reelle data fra ni Meny-butikker, hvorav to innførte selvbetjening i analyseperioden.
Studien viser at problematikken er reell: Selvbetjeningskassene ga høyere svinn. Økningen kom umiddelbart etter innføringen. Omfanget varierte mellom ulike varegrupper, men var høyest for typiske kioskvarer, som må antas å være enkle å stjele, og enkelte dyrere varer.
Tallene er imidlertid ikke dramatiske – effekten måles i promiller av omsetning. Dette må antas å være nok til at butikkene bryr seg om problemet og investerer i teknologi som kan redusere lekkasjen, men langt fra eksistensielt for selvbetjente kasser som konsept.
Millioner å spare
Man kan altså legge til grunn at svinnøkningen er svært mye mindre enn effektivitetsgevinsten. Og selv om ikke effekten alltid hentes inn direkte i lavere lønnskostnader, er det jo en mulighet.
Gjør man et grovt regnestykke – som får stå for Kapitals regning – basert på hovedtrekkene i de to studiene, og legger til grunn at en større Meny-butikk med årsomsetning på ca. 250 millioner kroner kan spare inn to-tre årsverk, snakker vi fort mellom halvannen og 2,5 millioner kroner i årlig gevinst.
Et grovt break-even-regnestykke kan være som følger:
Potensiell innsparing (årsverk inkl. arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader):
Da må ekstra svinn tilsvare omtrent:
Det er høyt – betydelig høyere enn NHH-funnene. Butikkene taper heller ikke momsen ved svinn, og har dessuten margin på produktene sine. Og selv om innsparingen pr. butikk kanskje ikke er astronomisk, kan det legges til at Norgesgruppen alene har over 2.000 butikker i Norge. Da begynner man plutselig å snakke veldig store tall.
Ytterligere innovasjon
Ifølge Steen arbeides det også med ytterligere teknologiske kassefremskritt ute i verden, som kan gjøre utsjekkingsprosessen enda raskere og tryggere. Eksempelvis er det innført løsninger der alle kundens varer scannes samlet, noe som riktignok krever digitale tag-systemer som pr. i dag fremstår for dyre for det norske dagligvaremarkedet.
Professoren er imidlertid overbevist om at vi også her hjemme vil se flere innovasjoner i dagligvarebutikkene.
– Kjedene ønsker å oppnå to ting. Det ene er å hjelpe kunden, det andre er å bedre kontrollfunksjonen. Det som er sikkert er at dette vil gå fortere enn både du og jeg klarer å forestille oss, sier han.
Frode Steen
