– Sverige er på en måte i ferd med å bli Europas Silicon Valley, sier Schwaiger på telefon, midt mellom møter og flytteplanlegging.
Kapital har flere ganger omtalt at norske selskapsbyggere, fra gründere i startfasen til etablerte industrieiere, velger å se til utlandet for best mulig vilkår for sine virksomheter.
Nå har utflyttergruppen fått et nytt tilskudd, idet seriegründer Sebastian Linge Schwaiger tar med seg bedriften Trive og forlater Oslo til fordel for Stockholm. Flytteplanene er tidligere omtalt i Shifter.
Tross sin unge alder har Schwaiger rukket å stifte flere selskaper, blitt en investorfavoritt og fått mye positiv oppmerksomhet. Blant de profilerte navnene som er blitt med på laget, er blant annet Tripletex-gründer Are Meisfjord, Askeladden-gründer Martin Schütt og Right to Play-gründer Johann Olav Koss.
Schwaiger har også høstet lovord fra Petter Stordalen for å ha «ekte mot, driv og vilje til å gjøre noe som betyr noe», og får gode skussmål fra Kahoot-sjefen:
– Dette er en ung og lovende entreprenør som både har innsatsvilje, stamina og en idé om at han kan gjøre en forskjell. Det er alltid spennende å følge, sier Eilert Hanoa.
GRÜNDERTYPE: Der de fleste av Sebastian Schwaigers samtidige først og fremst hadde fest og moro på programmet denne våren, var den unge forretningsmannen nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. FOTO: Privat
Konkurranseulempe
Forretningstalentet som nå ser ut til å glippe for Norge, forklarer flyttingen med tre hovedgrunner: skatt, talent og kapital.
Trive – tidligere kjent som Youth on Demand – er allerede blitt verdsatt til 100 millioner kroner, og Schwaiger er på papiret eier av 90 prosent av selskapet. Eierandelen vil ende på rundt 55 prosent mot slutten av året. Det vil utløse formuesskatt, og som en forlengelse også utbyttebeskatning, forteller den unge gründeren.
HURTIG INNOVASJON: Sebastian Linge Schwaiger og Trive har laget en helt ny app fra bunnen av. – Med AI kan vi gjøre i hvert fall fem ganger så mye som før, sier stortalentet. FOTO: Iván Kverme
– Jo mer techselskaper blir verdt, desto større blir problemet. Som techselskap er verdsettelsen basert på det man kaller venturemodellen – det er ikke sånn at vi har verdier for 100 millioner i selskapet. Verdsettelsen er basert på troen på at selskapet kan bli mye mer verdt i fremtiden, forklarer Schwaiger.
– Ofte handler det om hva som er naturlig å gi bort til investorene akkurat nå, og hvor mye penger man skal hente. Så regner man på de variablene, og da får man en verdsettelse.
I en internasjonal kontekst kan dette igjen føre til en konkurranseulempe for norske bedrifter.
– Når vi ikke har masse penger, for eksempel henter ti millioner og blir verdsatt til 100 millioner, må vi plutselig bruke millioner av pengene på skatt. Samtidig kan en svensk konkurrent bruke dem på markedsføring, vekst og talent.
Synes det er synd
At Schwaiger nå tar med seg selskapet og flytter til Sverige, synes Kahoot-sjefen er synd. Hanoa har selv flere etableringer bak seg, og startet sitt første IT-selskap som 15-åring i 1986.
Jeg tror Norge kunne hatt langt bedre rammebetingelser som gjorde det mer attraktivt å drive virksomhet i Norge enn det er pr. nå.Konsernsjef Eilert Hanoa i Kahoot
– Jeg tror Norge kunne hatt langt bedre rammebetingelser som gjorde det mer attraktivt å drive virksomhet i Norge enn det er pr. nå, sier toppsjefen, som selv er bosatt i Norge.
Hanoa mener nøkkelen er at Norge må tilby vilkår som tåler sammenligning med landene norske entreprenører faktisk kan velge å drive selskap fra.
PEKER PÅ RAMMEBETINGELSENE: – Jeg tror Norge kunne hatt langt bedre rammebetingelser som gjorde det mer attraktivt å drive virksomhet i Norge enn det er pr. nå, sier konsernsjef Eilert Hanoa i Kahoot. FOTO: Ole Berg-Rusten/NTB
I dag snakker man kun om de som flytter – en viktig problemstilling i seg selv – men ikke om de tusenvis som aldri starter sin virksomhet i Norge, påpeker Hanoa. Og med mindre man gjør Norge mer attraktivt for både talent og kapital, med stabile og konkurransedyktige rammebetingelser, tror han trenden vil vedvare.
– Hvordan bør det løses?
– Svaret på det er mangefasettert. Men det enkle er at Norge må ha konkurransedyktige vilkår. Konkurransedyktige rammebetingelser er stikkordet, sier han.
Kapitalgap
Det er en godt kjent problemstilling at forutsetningene for å lykkes med oppstartsbedrifter, særlig i fasen der de skal skaleres opp, er mer velutviklede andre steder enn i Oslo.
I en fersk rapport fra Copenhagen Economics, utarbeidet på oppdrag fra Oslo Science City, pekes det på et tydelig «kapitalgap» i Oslo, sammenlignet med i de øvrige nordiske landene.
– Vår analyse viser at Oslo har alle forutsetninger for å lykkes, men vi mangler de finansielle strukturene som gjør at selskaper kan skalere fra Norge i stedet for å flytte ut, sier Jonas Bjarke Jensen i Copenhagen Economics i en kommentar.
I rapporten vises det til fire hovedforbedringspunkter, der reform av skattesystemet – nærmere bestemt reduksjon av den såkalte exit-skatten og endringer formuesskatten, slik at den er basert på realiserte verdier – er et av dem.
– Må gjøre det attraktivt å bygge fra Norge
Med på reisen får Schwaiger nå en rekke lykkeønskninger, men det er også flere som finner det forstemmende at forholdene tilsynelatende ikke er lagt godt nok til rette her hjemme. Blant dem som reagerer, er den kjente profilen og influenceren Oskar Westerlin.
«Sebastian kommer til å bygge store verdier i årene fremover. Disse arbeidsplassene og skattepengene går nå til Sverige istedenfor Norge», skriver Westerlin i et innlegg på Linkedin, og legger til:
«Vi sier ofte at vi trenger flere gründere som tør å tenke stort. Men da må vi også gjøre det attraktivt å bygge fra Norge.»
REAGERER: Influencer Oskar Westerlin etterlyser bedre rammevilkår for norske gründere etter flyttingen til Sebastian Linge Schwaiger. SKJERMBILDE: Linkedin
Westerlin, som selv er en ivrig entreprenør og profilerer seg i skjæringspunktet mellom media, teknologi og business, mener at Norge egentlig har flere fortrinn: høy tillit, gode ordninger og et solid sosialt sikkerhetsnett.
«Det burde være et konkurransefortrinn for å tiltrekke gründere, talent og kapital. Men da må vi bli enda mer fremoverlente», avslutter han, og høster støtte i kommentarfeltene.
– Flere dyktige folk
Schwaiger forteller at han stort sett har fått positive og støttende tilbakemeldinger etter at flytteplanene ble kjent, men at det også er flere som synes det er negativt at forholdene ikke er bedre for norske gründere. Han reiser med delte følelser.
– Farmors onkel, Martin Linge, var med i krigen mot nazistene og stiftet Kompani Linge. Jeg har mye stolthet og nasjonalfølelse for Norge. Så det er veldig kjipt at vi ikke gjør det bedre enn vi kunne gjort. Det som er bra, er at vi kanskje kan få en reaksjon. Jeg kan kanskje bli et av forbildene som gjør at flere får lyst til å satse.
Som sitatet innledningsvis viser, er ikke valget av den svenske hovedstaden som ny base for videre ekspansjon av Trive, en tilfeldighet.
– Det er mange dyktige folk i Oslo, men det er flere dyktige folk i Stockholm. De har mulighet til å tiltrekke talent globalt. De har forbilder som Anton Osika fra Lovable, Daniel Ek fra Spotify og Klarna-gründerne. De har et økosystem, sier Schwaiger.
I Sverige er det ikke sånn at de venter på et oljefond som skal redde dem. De må lykkes for å få høyere levestandard og for å bygge noe kult. Det handler ikke bare om penger, men om en kultur.Sebastian Linge Schwaiger
Han sammenligner det med at mange kunstnere bosetter seg i New York, Berlin eller Firenze, eller at de største techselskapene bygges i San Francisco. Når flere samles, oppstår det nettverkseffekter.
– I Sverige er det ikke sånn at de venter på et oljefond som skal redde dem. De må lykkes for å få høyere levestandard og for å bygge noe kult. Det handler ikke bare om penger, men om en kultur der folk har lyst til å bygge noe kult. Det gjør at folk igjen reinvesterer, sier Schwaiger.
– Ikke nok risikovilje
Sammenligner man Norge med Sverige, viser tall fra Dealroom at venturekapitalinvesteringene i Sverige er nesten 4,5 ganger så høye som her til lands. Svenskene har faktisk vært nummer én i Europa på VC-investeringer pr. capita siden 2020.
Det har gitt håndfaste resultater: Sverige anslås å ha 56 unicorns (verdsettelse over én milliard dollar) og 66 såkalte thoroughbreds (over 100 millioner dollar i årlig omsetning), mens tilsvarende for Norge er henholdsvis 15 og 18.
Schwaiger mener at mye handler om vilje og tradisjon for å ta høy risiko. I dialog med norske investorer har han flere ganger fått tilbakemelding om at prosjektet er interessant, men blitt bedt om å komme tilbake når han kan vise til ti millioner i omsetning.
LOVORD: «Sebastian representerer en ny generasjon gründere jeg virkelig har tro på», skrev Petter Stordalen i et LinkedIn-innlegg for noen måneder siden. FOTO: Iván Kverme
– Men poenget er at veldig mye av verdiskapningen og investeringsoppsiden skjer fra selskapet tjener null kroner til det tjener ti millioner. Der er det ikke risikovilje nok, sier han.
Han mener også å ha observert at svenskene er mer sultne.
I Norge har vi Nicolai Tangen og gråhårede menn i finans. Det er forbildene våre. I Sverige har de Anton Osika og folk i 20-årene som har blitt dollarmilliardærer. Det er sykt. Sebastian Schwaiger
– Det er veldig mange sultne og hardtarbeidende folk i Norge også, men de har flere av dem der. Det er flere i Stockholm som jobber på, er smarte, jobber hardt og har veldig høye ambisjoner, sier han, og legger til:
– I Norge har vi Nicolai Tangen og gråhårede menn i finans. Det er forbildene våre. I Sverige har de Anton Osika og folk i 20-årene som er blitt dollarmilliardærer. Det er sykt.
Vil jobbe med Musk
Schwaigers gründerhistorie startet med salg av hårspray til klær, via snusappen Snusbrothers, til Youth on Demand – en plattform som kobler ungdom og småjobber. I fjor ble de første millionene hentet til sistnevnte, før den ble rullet ut i to bydeler i Oslo.
– Siden har vi bygget videre. Nå er vi i 14 byer i Norge og har 21.000 brukere, og i en fase der vi skal begynne med markedsføring. Vi har ikke gjort noe markedsføring siden januar. Likevel får vi opptil 100 nye brukere helt organisk hver dag. Vi begynner å få en litt viral effekt. Det er veldig kult, sier Schwaiger.
Vi vil ha markedsplassen globalt for hvordan du bestiller små, fysiske oppgaver.Sebastian Linge Schwaiger
I selskapet, som nå altså er omdøpt Trive, er det i dag omtrent fem personer i ledelsen og ca. 30 personer involvert, dersom man også teller med deltidsansatte. Ambisjonen er å bli større – mye større.
– Den store visjonen for selskapet er å bli stedet der du prompter alle fysiske oppgaver. Ønsket er å kunne jobbe med folk som Musk og andre som driver med robotikk. Vi vil ha markedsplassen globalt for hvordan du bestiller små, fysiske oppgaver. Etter hvert skal vi jobbe med alle som driver med robotikk. Det er en tiårsvisjon, sier Schwaiger.
– Ikke umulig
Veien til å bli «det nye Facebook» er selvsagt voldsomt lang. Meta har i dag en markedsverdi på rundt 1.600 milliarder dollar og er dermed blant verdens aller, aller største selskaper.
Det er høy ungdomsledighet i hele verden. Så jeg tror ikke det er umulig at vi om 15 år kan være der oppe, kanskje på Fortune 500.Sebastian Linge Schwaiger
Dette medgir Schwaiger, og påpeker at det er veldig mye som kan gå galt underveis. Men oppsiden er stor, mener han.
– Det er høy ungdomsledighet i hele verden. Så jeg tror ikke det er umulig at vi om 15 år kan være der oppe, kanskje på Fortune 500. Det skal mye til. Men det er ikke umulig å bli et av de høyest verdsatte selskapene i verden, hvis vi bygger det beste teamet for å løse dette.
Sebastian Linge Schwaiger
Petter Stordalen
Eilert Hanoa
