Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
I fjor tjente Donald Trump rundt 1,4 milliarder dollar bare på kryptovaluta. Det er oppsiktsvekkende. Selv om både kryptoopplegget og Trump-organisasjonens øvrige avtaler skulle være lovlige, fremstår det likevel som uverdig bruk av presidentembetet til familiens økonomiske fordel.
Tvilsomme avtaler er blitt inngått med utenlandske aktører som kan ha forsøkt å kjøpe innflytelse hos administrasjonen. I tillegg kommer eksklusive avtaler om kritiske industrimineraler.
Det er vanskelig å tro at Trumps sønner ville fått gjennomført de samme forretningene dersom faren deres ikke satt i Det ovale kontor.
Den viktigste forskjellen mellom Hunter Bidens utenlandske forbindelser og Trump-familiens prosjekter er at Trump-familien er fullstendig åpen om sine.
Men dette kan få en politisk pris, først og fremst for Republikanerne.
Dersom demokratene vinner tilbake flertallet i Representantenes hus eller Senatet ved mellomvalget, vil de få rikelig anledning til å granske Trump-familiens forretninger.
Anklager om republikansk korrupsjon vil prege den politiske debatten helt frem mot presidentvalget i 2028. Det vil samtidig gi næring til venstresidens klassekampretorikk og den enkle fortellingen om at milliardær-«oligarker» beriker seg gjennom staten.
Utlendinger kan dessuten begynne å tro at de kan kjøpe amerikansk velvilje eller politiske tjenester dersom de lar Trump-familien få en andel av gevinstene.
Trump-familien har sett mulighetene, og grepet dem, i tradisjonen etter det Tammany Hall-politikeren George Washington Plunkitt kalte honest graft – hederlig kameraderi.
Amerikanerne, og særlig Trumps egne velgere, fortjener bedre enn dette, både fra Trump og enhver annen president.
Høyesterett i USA satte grenser for Donald Trumps makt, men samtidig styrkes presidentembetets stilling. Når USA nå forbereder seg på å markere 250-årsjubileet for frigjøringen fra monarkiets åk, er det beklagelig at flertallet i Høyesterett gjenreiser noe som ligner nettopp et monarki.
Med felles valgkamparrangementer og tilbud om parlamentarisk samarbeid søker det venstreorienterte partiet Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW) tilnærming til høyreorienterte Alternativ for Tyskland. En nærliggende forklaring er at BSW ønsker å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Den tyske bilindustrien er i dyp krise etter det som kan beskrives som et kinesisk dobbeltslag. Dersom europeisk bilindustri skal ha en fremtid, må selskapene øke tempoet i overgangen til elektriske biler. De kan heller ikke vike unna en konfrontasjon med sterke særinteresser, som for eksempel fagbevegelsen.
