Federal Reserve-sjef Kevin Warshs opptreden under Den europeiske sentralbankens (ESB) pengepolitiske konferanse i Sintra i Portugal befester inntrykket om at Fed fremover vil være mye mindre tydelig med sine rentesignaler.
– Det viktige vi fikk svar på nå, var om Fed vil sette renten opp i juli. Og det skal de ikke, sier seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets.
I markedet prises det inn rundt én renteheving fra Fed i år, godt utpå høsten.
– Warsh var ikke haukete om julimøtet. Samtidig har han snudd frykten om politisk innblanding overfor Fed, mener han.
– Warsh bekreftet at inflasjonen er for høy, men inflasjonsforventningene i markedet har sunket og volatiliteten i markedet er lavere. Han la også vekt på at inflasjonsrisikoen har kommet ned på grunn av Iran-krigen.
– Feil fra finanskrisen
Det store temaet i paneldebatten med ESBs Christine Lagarde, Bank of Englands Andrew Bailey og Bank of Canadas Tiff Macklem var hvorvidt det er riktig eller lurt av sentralbankene å være tydelige i sine rentesignaler gjennom «forward guiding».
– Warsh sa, i likhet med Lagarde, at i stedet for guiding bør sentralbankene gjøre en del prinsipper klare, ved at markedet vet målet for pengepolitikken. Når alle vet hvilke data som betyr noe, får markedet gjøre seg opp sin egen oppfatning om hva tallene betyr, og så vil Fed være enig i denne markedsoppfatningen eller gjøre mer eller mindre.
Tanken er at markedsaktørene skal sette seg i Feds stol og spørre seg hvordan de selv ville reagert på nøkkeltallene, gitt mandatet for pengepolitikken.
– Warsh viste til hvordan mange av problemene i økonomien i dag skyldes tiltakene etter finanskrisen. Det var da «forward guiding» kom på banen, nettopp for å overbevise markedene om at rentene ville forbli lave lenge. Sentralbankene styrte gjennom signaler og ord, sin renteguiding og, ikke minst gjennom QE.
QE, altså kvantitative lettelser, sentralbankenes bruk av balansen for å få rentekurvene ytterligere ned når det ikke lenger var noe å gå på med styringsrenten, har gitt særlig Fed problemer i etterkant.
– I tenkeboksen
I likhet med Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, tror ikke Cekov at trenden vekk fra guiding vil få Norges Bank til å endre mye fra sin praksis, hvor rentebanene er svært eksplisitte og guidingen brukes mye.
– Norges Bank er nok i tenkeboksen, men har investert så mye krefter i sin guiding gjennom rentebanene og Pengepolitisk rapport, at det sitter langt inne å endre, tror Cekov.
– Men det er en diskusjon i økonom-miljøet om hvor stor nytte det er i rentebanene, mener han.
– Når Norges Bank legger frem sine rentebaner tolkes disse som en sterk prognose. Norges Bank må jobbe mer med å forklare hva rentebanene er, at de er prognoser, og ikke løfter.
Cekov viser til hvordan Norges Banks rentebaner er drastisk endret det siste halvåret.
– Selv på veldig kort horisont er ikke rentebanen noen god prognose. Fra siste rentebane før jul til den nyeste, altså på bare et halvt år, har signalet om renten i første kvartal 2027 steget med 100 basispunkter. Det er ikke fordi Norges Bank sløser med sine ressurser, men fordi verden er ekstremt usikker.
AI-optimist
Det andre store temaet Warsh brukte tid på i Sintra er betydningen av AI.
– Diskusjonen går på om AI er inflasjonsdrivende eller -dempende. Warsh og Lagarde argumenterte for at AI-boomen på kort sikt er inflasjonsdrivende, men også at AI på lengre sikt kan øke produktivitetsveksten, gi sterkere vekst og samtidig ha ringvirkninger for arbeidsmarkedet, sier Cekov.
Seniorøkonomen mener Fed og de andre sentralbankene foreløpig venter og ser, og viser til at Warsh har oppnevnt fem arbeidsgrupper, hvorav en skal se på konsekvensene av AI for pengepolitikken.
– Han sa samtidig at amerikansk økonomi om seks til tolv måneder vil være på et helt annet sted. Han venter åpenbart at AI vil ha effekter for hans jobb som Fed-sjef og for hvordan Fed skal nå inflasjonsmålet. Hvis Warsh får rett i at økonomien vil endre seg mye på kort tid, tror jeg det først vil slå ut i økt produktivitetsvekst, og ikke så raskt i lavere inflasjon.
Cekov viser til at AI gjennom økt vekst og lønnsvekst også kan trekke langsiktig inflasjon opp.
– Derfor betyr ikke AI nødvendigvis lavere renter.
Dane Cekov
Kjetil Olsen
