Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det finnes i realiteten ikke noe godt alternativ til Nato. Og hvis alliansen skal reddes, må europeerne ta større ansvar selv. De bør samarbeide langt mer aktivt om å redusere avhengigheten av amerikansk etterretning, målutvelgelse, transport, luftvern og den øvrige støttestrukturen som det amerikanske militæret leverer.
En ny runde med felles EU-opplåning kan være et aktuelt virkemiddel. Våpenanskaffelser i Europa er fortsatt for byråkratiske, og flaskehalsene i forsvarsindustrien må fjernes.
Ukraina kan bidra med verdifulle erfaringer. Europeerne må også investere raskere i prioritert materiell, som luftvern og langtrekkende presisjonsmissiler, og øke styrkenes beredskap. Videre bør de, så langt det lar seg gjøre, overta ansvarsområder fra amerikanerne i Natos planleggings- og kommandostrukturer.
I teorien er det fortsatt mulig å inngå en stor transatlantisk avtale: Europeerne overtar gradvis hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa etter en avtalt tidsplan, mens USA opprettholder sin atomparaply. Men hvem kan med noen særlig overbevisning hevde at Trump ville være villig til å risikere for eksempel Mar-a-Lago for å redde Warszawa?
Det er lite som tyder på at disse presserende spørsmålene vil få den oppmerksomheten de fortjener under Nato-møtet i Tyrkia.
Toppmøtet ser snarere ut til å bli enda en forestilling utformet for å tilfredsstille Trumps behov for anerkjennelse, med store overskrifter om økte forsvarsbudsjetter og europeiske kjøp av amerikanske våpen.
Det vil ikke være nok til å skjule den voksende transatlantiske splittelsen. Europeerne må derfor intensivere sine egne forberedelser på å kunne forsvare seg med langt mindre amerikansk støtte – og i verste fall helt uten den.
President Donald Trump har ladet opp til denne ukens Nato-toppmøte ved å klage over at alliansen er en dårlig avtale for USA. Men det virkelige spørsmålet på møtet handler om USA selv, ettersom administrasjonen trekker amerikanske styrker ut av Europa uten å vurdere konsekvensene.
Finansminister Lars Klingbeil lovet merkbare skattelettelser. I stedet øker skatte- og avgiftsbyrden for mange innbyggere. Årsaken ligger i denne koalisjonsregjeringens største svakhet: manglende evne til å kutte utgiftene. Vernet om offentlige støtteordninger blir stadig dyrere for Tysklands skattebetalere.
Donald Trump har gitt verden handelskrig, tollsatser og økonomiske trusler mot allierte. Men det ville være en feil av bibelske proporsjoner å bryte forbindelsene med landet, for båndene som binder oss sammen, er livsviktige både for USA og Europa.
