– Jeg tror det kan smelle ordentlig

– Morsommere å være litt kjedelig nå, så skal vi gi bånn gass når det stormer. Dette har fungert mange ganger tidligere, sier forvalter Philippe Sissener. Han frykter at vi er i en kredittboble.

PublisertPubl. 7. jul. 21:00 | OppdatertOppd. 8. jul. 11:31
Article lead
LIKER IKKE RISIKO: Til tross for å ha levert aller best avkastning, sier forvalter Philippe Sissener at han er veldig selektiv på risiko i kredittmarkedet. FOTO: Iván Kverme

Finansavisen skrev forrige uke om Heimdal Høyrente og Erik Hagerup, som har gjort stor suksess med det nye fondet sitt, Heimdal Høyrente Pluss. Fondet er registrert som et alternativt investeringsfond, eller AIF.

Om man studerer AIF-fondene opp mot hverandre, er det etter det Finansavisen kjenner til ett obligasjonsfond som ville gitt enda bedre avkastning i år enn Heimdal Høyrente Pluss, nemlig Sissener Credit Opportunities, forvaltet av Mikael Gjerding. Det har levert en avkastning på hele 9,5 prosent siden årsskiftet. Nå forteller forvalteren at de sitter posisjonert for å utnytte mulighetene fremover.

– Sist vi så tilsvarende nivåer i markedet, smalt det ordentlig i 2008, sier daglig leder i Sissener AS, Philippe Sissener.

Liker kvalitet, selektiv på risiko

I tillegg til å forvalte Sissener Opportunities styrer forvalteren Sissener Corporate Bonds som har levert 5,2 prosent avkastning i år, eller 10,3 prosent siste året. Når vi spør Sissener om hva som ligger bak resultatene, forteller forvalteren at han er svært opptatt av kvalitetsselskaper og tar selektiv risiko.

Vi skal investere med ordentlige folk, og det skal være ordentlige bedrifter som faktisk tjener penger.
Philippe Sissener

– Vi er veldig opptatt av cashflow. Og hvem vi investerer med. Vi skal investere med ordentlige folk, og at det skal være ordentlige bedrifter som faktisk tjener penger.

– De kan gjerne ha litt strukket balanse, men det skal være ordentlige bedrifter. Det skal ikke være noen sånne prosjektselskaper der du ikke kan uttale selskapsnavnet.

Også foretrekker forvalteren børsnoterte utstedere.

– Det er kanskje der vi skiller oss en del ut fra andre fond. Vi foretrekker de børsnoterte og mer etablerte spillerne, som igjen gir litt lavere risiko, men også lavere sjanse for å tape, sier Sissener.

Avkastning nordiske spesialfond (Hittil i år)

FondAvkastning
Sissener Opportunities Raif SICAV-Sissener Credit Opportunities9,5%
Verdipapirfondet Heimdal Høyrente Pluss8,4%
Fearnley Credit Fund5,4%
Holberg Kreditt VPFO4,2%
Alfred Berg Nordic Credit Opportunity2,5%

*Inneholder spesialfond som har rapportert oppdaterte tall for juni.

Kilder: Bloomberg/Holberg

Spår kredittboble

– Det har vært et fantastisk år for høyrente, og fjoråret var også veldig sterkt. Hvordan ser du på markedet i dag og fremover? Skal det fortsette, eller kan det smelle?

– Jeg tror det kan smelle ordentlig. Det er ærlig å si det, men vi vet jo ikke når det skjer.

– Vi opplever at det kommer veldig mye rart til markedet. Men vi er ekstremt selektive, og vi tror at det er viktigere enn noen gang å være selektiv på hva man putter inn i fondet.

For vår del er det morsommere å bare være litt kjedelig nå, så skal vi gi bånn gass når det stormer litt. Dette har fungert mange ganger tidligere.
Philippe Sissener

Sissener trekker en historisk parallell til forrige gang kredittspreadene, altså risikopåslaget investorene krever over en referanserente, var på lignende nivåer. Da holdt spreadene seg lave fra 2004 til 2007, før markedet smalt i 2008. Forvalteren utelukker ikke at noe lignende kan bygge seg opp igjen, samtidig som han allerede ser at enkelte selskaper allerede sliter med å refinansiere og betjene renter, uten at markedet som helhet reagerer.

– At det er en eller annen form for kredittboble der ute, det er nok tilfellet.

– For eksempel Lime Petroleum, som dere skrev om for noen dager siden. Det kommer et par sånne case fra tid til annen som dukker opp uten at markedet kollapser av den grunn. 

– Fremover forventer vi enda mer selektivt mislighold uten at det kommer til å ødelegge markedet som helhet.

– Hvordan posisjonerer du deg da?

– UCITS-fondet vårt er ganske konservativt posisjonert, men det er fordi vi vet det kommer stressperioder i markedet hvor vi trenger den likviditeten. Både til å møte uttak  og til å kunne kjøpe attraktive obligasjoner som har falt masse i kurs.

Fondet ligger nå med en investment grade-andel på rundt 20 prosent, med utstedere som stat, kommune, store børsnoterte selskaper og sparebanker. I tillegg holder de mellom 5 og 10 prosent i cash. Det gir forvalteren tørt krutt til å kjøpe høyrenteobligasjoner som faller i kurs hvis stemningen i markedet skulle snu.

– For vår del er det morsommere å bare være litt kjedelig nå, så skal vi gi bånn gass når det stormer litt. Dette har fungert mange ganger tidligere.

Spesialfondmandat

  • UCITS er det mest vanlige EU-rammeverket og ligger til grunn for de fleste norske verdipapirfond, som aksjefond og obligasjonsfond.
  • Reglene krever at investorer skal kunne kjøpe og selge andeler hver dag, og at fondet må spre risikoen på mange utstedere. Formålet er å beskytte vanlige sparere.
  • AIF- og RAIF-fond er en annen kategori som etter hovedregel kun kan selges til profesjonelle investorer, som pensjonskasser og formuende privatpersoner. Til gjengjeld gir det forvalteren større frihet: Kravet om daglig likviditet forsvinner, og kan typisk bare tas ut månedlig, porteføljen kan være mer konsentrert, og fondet kan eie mer illikvide papirer som er vanskeligere å selge raskt.

– 10 prosent årlig avkastning

– Hvordan skiller AIF-fondet deres seg fra UCITS-fondet?

– UCITS-fondet kan jo kun gjøre børsnoterte obligasjonslån. Altså ikke at utsteder må være børsnotert, men at selve lånet må være notert. 

– I AIF-fondet vårt kan vi også gjøre andre typer lån, og vi kan eie større andeler av lånene. Dermed kan vi også kontrollere mye mer av utfallet dersom det går galt, sier Sissener.

De fleste posisjonene går igjen i begge fondene, men forvalteren er klar på at det både er, og skal være, forskjell i strategi mellom de to fondene. Sissener har rundt 40 posisjoner til enhver tid i UCITS-fondet og tolv i AIF-fondet.

– Det finnes ti til femten veldig spennende, interessante bonds til enhver tid. Men det finnes ikke femti, sier forvalter Philippe Sissener.

– En posisjon som veier mellom 5 og 10 prosent i AIF-en, veier kanskje 2 prosent i UCITS-fondet.

Den økte konsentrasjonsrisikoen gjør at investorene i spesialfondet må binde pengene fondet i tre måneder.

UCITS-fondet har levert 8 prosent årlig avkastning i snitt siden oppstart for drøye syv år siden. Nåværende yield er rundt 7 prosent, så Sissener forventer minst 6–8 prosent fremover. I AIF-fondet er ambisjonen 2 prosentpoeng bedre enn UCITS-fondet, noe som betyr en avkastning på rundt 10 prosent. Foreløpig har fondet siden oppstarten 30. april 2024 levert hele 32 prosent avkastning, noe som impliserer rundt 14 prosent årlig avkastning de siste drøyt to årene.

Til sammenligning har Oslo Børs gitt rundt 12 prosent årlig avkastning de siste ti årene, og til en helt annen risiko.