Raseri etter ABG-misère:Kjørte kundene inn i milliardtap

«Proven track-record», «highly cash generating», «robust cash flow» og «solid creditor», manet ABG. Kundene satset milliardbeløp. Tre måneder etter var kassen tom. Nå hagler kritikken.

Publisert 5. jul. 21:00
Article lead
ABG HØSTER KRITIKK: Flere kritiserer meglerhuset ABG Sundal Colliers håndtering av krisen i oljeselskapet Lime Petroleum. Her er norgessjef i ABG Sundal Collier, Kristian Fyksen, avbildet i forbindelse med en annen sak. Foto: Eivind Yggeseth

– Det må være verdensrekord, sier en investor til Finansavisen.

Sarkasmen oser. Han er illsint etter å ha tapt penger på investeringen i Lime Petroleum. Finansavisen har i flere artikler omtalt det kriserammede oljeselskapet som i fjor høst hentet 1,1 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet og økte den samlede obligasjonsgjelden til 2,3 milliarder.

– Jeg spurte om dealen var bra. ABG bekreftet dette, og at det skulle komme kontantstrøm fra Benin, sier investoren.

– Obligasjonsmegleren sa at Lime hadde vært ute mange ganger, hadde bra cashflow og hentet penger i flere runder. Når du som investor tegner i slike emisjoner så rekker du ikke å gjøre due diligence. Du er avhengig av at tilrettelegger gjør det, sier vedkommende.

Investoren er bare én i en rekke som Finansavisen har snakket med. Dommen er den samme. Skylden legges på meglerhuset ABG Sundal Collier, som skrøt hemningsløst da de skulle hente milliardbeløp fra investorer. Kundene rakk bare så vidt å betale inn pengene før selskapet meldte at de ikke kunne betjene lånene.

Markedsførte lav risiko

Norske fond sto for bare rundt 330 millioner kroner av gjelden, med Alfred Berg på 228 millioner, Landkreditts 100 millioner og Vibrand med 4 millioner. Selv om utenlandske investorer bidro, var det rikelig med plass for mindre norske investorer.

ABG Sundal Collier var valgt som våpendrager – som eneste meglerhus. Lovordene var mange: «Proven track-record, backed by a strong E&P company». «Highly cash generating assets and low-risk projects». «Robust cash flow and financial position». «Solid creditor position», skrev ABG i en investorpresentasjon.

Omtrent halvparten av lånebeløpet skulle brukes til å kjøpe tilbake eksisterende gjeld, mens resten skulle finansiere utvikling av oljefelter i Tyskland. 

– Pengene fra obligasjonen skulle brukes til felt i Tyskland, men ble brukt opp i Benin. Deretter klarer de ikke det første forfallet på lånet i januar.

Investorene Finansavisen har pratet med, er rasende.

– Tilrettelegger må gjøre due diligence og følge opp hva pengene brukes til, sier vedkommende.

«Usannsynlig» risiko

ABGs verdsettelser av Lime ble støttet av at selskapet hadde startet boringen på Sèmè-feltet i Benin bare to måneder tidligere. Dealen så tilsynelatende bra ut. Feltet ble utviklet av Saga Petroleum og produserte olje fra 1982 til 1998. Planen var å få liv i oljefeltet som skulle bidra med kontantstrøm allerede i november.

Produksjonen i Benin ble trukket frem som en vekstmotor for Lime. «Low risk with well-proven methods», hevdet ABG i investormaterialet tilknyttet obligasjonsutstedelsen.

«Substantial Benin cash flow only months away» og «Benin spudding is an important risk mitigator, more milestones ahead», skrev ABG i en kredittanalyse i august. 

Så fort produksjonen kom i gang, skulle feltet bidra med månedlige inntekter på 200–300 millioner kroner for felteierne.

Analytikeren forsikret om at en smell i Benin var usannsynlig.

«In the unlikely event that Sèmè production is absent, we would not expect Lime to be able to fully repay its bonds in cash, and a refinancing would likely be necessary», skrev ABG.

Misligholdt lån

Men det var nettopp dette som skjedde. Tekniske problemer forsinket boringen i Benin, og kostnadene løp løpsk. I ettertid har det gått raskt mot ruin. I januar varslet selskapet likviditetsproblemer og ba obligasjonseierne om utsatte rentebetalinger.

Da hadde altså Lime hentet 1,1 milliarder for mindre enn tre måneder siden.

To måneder senere misligholdt Lime lånet, og ABG ble engasjert for å snu alle steiner og redde selskapet fra ruin. Risikoen var at Lime kunne miste sine norske eiendeler.

I juni ble det varslet om salg av Benin-virksomheten uten annen betaling enn at kjøperen overtar gjelden. Dersom salget eller en annen løsning ikke kommer på plass raskt, varslet selskapet at de aktuelle Benin-selskapene trolig vil måtte begjære seg insolvente. 

En konklusjon av den strategiske gjennomgangen skulle være klar innen juni, men den lar fortsatt vente på seg.

Investorer måtte handle raskt

Finansavisen har vært i kontakt med flere aktører, men ingen vil la seg sitere med navn. Gjengangeren er sjokk over at pengene fra obligasjonsutstedelsen i september var brukt opp bare få måneder etter. Kritikken handler om fullstendig undervurdert prosjektrisiko. Hvor ble pengene av? Hvordan kunne det gå så fort?

Kilder mener obligasjonslånet ble plassert på mange investorer med svært begrensede kunnskaper om Lime Petroleum.

Én av dem peker på at ABG har gitt inntrykk av store verdier og lav belåning. I en presentasjon fra oktober 2024 opererer ABG med belåningsgrad (LTV) i Lime på 43 prosent, og senere 54 prosent i august 2025.

I forbindelse med at ABG la ut obligasjonslånet på 1,1 milliarder i september 2025, opererte de med LTV på 59 prosent og brutto eiendelsverdi på 3,9 milliarder kroner.

– ABG viste loan-to-value på 59 prosent basert på hinsides høye verdianslag, sier investoren.

Han er også kritisk til at oppfølgingen i etterkant har vært fraværende.

– ABG skulle orientere markedet fire ganger i året, men analytikeren gikk over på corporate for å hjelpe til, og deretter kom det ingen informasjon, sier personen.

Vil ikke svare

Finansavisen har vært i kontakt med Harald Erichsen som styrer Investment Banking i ABG Sundal Collier.

– Vi kommenterer ikke klientforhold, sier han før samtalen blir avsluttet.

Vi har også henvendt oss til Norge-sjef Kristian Fyksen. Dette er spørsmålene vi har stilt, og ønsket å få svar på:

  • Hva gjorde dere av bakgrunnssjekk av Lime Petroleum og hovedeieren Rex, og har det vist seg at en slik bakgrunnssjekk stemte med virkeligheten?
  • Hva har ABG gjort for å følge opp at obligasjonslånet gikk til det ABG kommuniserte til investorene?
  • Hvor tett var ABGs dialog med Lime eller hovedeieren underveis og etter obligasjonsutstedelsen?
  • Var det tegn til problemer i Benin da det ble hentet over en milliard i obligasjonsmarkedet i fjor høst?

Heller ikke Fyksen svarer på Finansavisens henvendelse. I stedet sender kommunikasjonssjef Anna Tropp følgende melding:

«Jeg forstår at du har vært i kontakt med Harald og også søkt Kristian angående Lime Petroleum. Vi kommenterer imidlertid ikke enkeltstående kunder eller prosesser».