Wall Street Journal:– USA trenger ikke holde Israel tilbake
USA har ingen forpliktelse til å holde Israel tilbake av hensyn til en terrororganisasjon, skriver The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Fredag la det nye Fredsrådet frem et veikart for Gaza. Det bekrefter at fredsplanen fra 2025 fortsatt er gyldig. Men de påfølgende punktene motsier Donald Trumps fredsplan vel så ofte som de følger den.
Den nye avtalen gir håp. Den legger opp til at Hamas ikke skal ha noen styrende rolle i Gaza, at våpen skal tas ut av operativ bruk, og at Israel skal trekke seg tilbake.
Dette skal skje trinnvis over seks til tolv måneder, samtidig som en palestinsk teknokratkomité og en ny politistyrke overtar styringsansvaret.
«Gaza skal styres etter prinsippet om én myndighet, én lov og én væpnet styrke», heter det i veikartet. Dette betyr ikke «ingen våpen», men det kan fungere i praksis.
Parallelt med israelsk tilbaketrekning skal våpnene tas ut av operativ bruk og lagres av nettopp de palestinske myndighetene som Hamas kan presse eller true. Mange «personlige våpen» skal dessuten beholdes og angivelig lisensieres.
Risikoen for Washington er å havne i en «begge sider»-tankegang, som om USA skulle opptre som en nøytral megler mellom Jerusalem og en jihadistisk gruppe.
Hamas fikk innrømmelser bare fordi organisasjonen holdt gisler, som nå er løslatt. USA har ingen forpliktelse til å holde Israel tilbake av hensyn til en terrororganisasjon.
Viktigst av alt er at USA og Israel står samlet i møte med Iran, i stedet for å havne i konflikt med hverandre om Irans stedfortreder, Hamas.
Alle britiske statsministere siden Tony Blair har lovet å ta tak i de stadig voksende problemene knyttet til omsorg og støtte for eldre og uføre i yrkesaktiv alder. Men de politiske kostnadene har vist seg å være for høye. Nå trengs reformer.
Ved delstatsvalget i Sachsen-Anhalt kan det sosialdemokratiske SPD havne under sperregrensen på 5 prosent, og dermed falle ut av delstatsparlamentet. Derfor vil partiet senke sperregrensen til tre prosent. På ett punkt har en slik senkning faktisk noe for seg.
Det kinesiske presset øker mot nabolandene i Asia. Disse landene må styrke sitt eget forsvar. I tillegg må de jobbe for å styrke USAs engasjement i regionen. Det beste argumentet for at Donald Trump kan snu seg mot Kina igjen, er at han har gjort det før.


