NHH-professor Karin Thorburn:– Rentene bør ned
Skattekommisjonen får strykkarakter av finansprofessor Karin Thorburn, som også mener rentene må ned. – Det var altfor feigt og en stor skuffelse.


1. Hvis du kunne velge hvordan du skulle investere en gave på 10 millioner, hva ville du valgt av utleieleilighet eller aksjer i Equinor, Nvidia, SpaceX, eller noe helt annet?
– Absolutt ikke utleiebolig. Jeg har nok husprosjekter i livet mitt allerede – sitter i skrivende stund midt i en husflytting og to hussalg.
– Jeg foretrekker aksjer. Historisk har aksjer gitt høyere avkastning enn eiendom, og du slipper alt arbeidet med å være utleier. Mesteparten ville jeg satt i et globalt indeksfond.
– Resten ville jeg investert i vekstselskaper jeg kjenner godt gjennom styrearbeid. De trenger stadig ny kapital, og det er ikke lett å hente penger.
MINI-CV
| Navn: | Karin Thorburn |
| Alder: | 61 |
| Rolle: | Professor ved NHH |
2. Nicolai Tangen er ansatt for å forvalte Oljefondet, men har fått kritikk for å opptre som influencer. Hva synes du om rollen han har tatt og kritikken om at han er for mediekåt?
– Jeg synes det er herlig med en offentlig person som byr på seg selv. Nicolai Tangen har gjort Oljefondet mer synlig for folk flest. Vi er ikke alltid enige om alle investeringsvalgene. Jeg er mer skeptisk til private equity og aktive veddemål enn han har vært. Men jeg har stor sans for ham som person.
3. Hva mener du er det største sløseriet med skattebetalernes penger i Norge i dag?
– Oj, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Subsidier til selskaper og næringer, strømstøtte og Stad skipstunnel er åpenbare kandidater. Staten er sjelden god til å plukke vinnere. Det er private investorer som bør avgjøre hvilke prosjekter som fortjener kapital.
– Strømstøtten illustrerer et annet problem: Når staten skjermer oss fra høye priser, svekkes incentivene til å tilpasse forbruket.
– Men det som bekymrer meg mest, er at vi bruker enorme summer på ordninger som holder folk utenfor arbeidslivet, i stedet for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. For et land med mangel på arbeidskraft er det en dårlig kombinasjon.
4. Hva synes du om Skattekommisjonens forslag, og hvordan ville du ha forbedret forslaget? Eventuelt bør kompromisset skrotes frem til stortingsvalget i 2029?
– Det forslaget var altfor feigt og en stor skuffelse. Norge trenger et lavere skattenivå som i større grad belønner arbeid, sparing, investeringer og entreprenørskap. Skattekommisjonen foreslo skattelettelser på litt over 20 milliarder kroner, men i et statsbudsjett på godt over 2.000 milliarder er det knapt en avrundingsfeil.
– Jeg er også skuffet over at kommisjonen ikke tok et tydeligere oppgjør med formuesskatten. Norge er allerede et av verdens rikeste og mest økonomisk likestilte land, men debatten preges ofte av at formuesulikhet fremstilles som hovedproblemet. Formuesskatten gjør det vanskeligere å bygge og eie bedrifter i Norge, og den straffer dem som tar risiko og skaper arbeidsplasser.
– Mitt siste forskningsarbeid viser nettopp dette: likviditetsutfordringene formuesskatten skaper kan redusere risikotakingen, og tapet i verdiskaping kan bli betydelig større enn skatteinntektene staten mottar. Skal vi få fart på verdiskapingen, må vi være langt mer ambisiøse.
5. Ine Eriksen Søreide har fått kritikk for å være usynlig, men har svart med stikkordene frihet, trygghet og velferd. Tror du Høyre kan dominere norsk politikk igjen, og i så fall hvorfor?
– Hvis Høyre skal dominere norsk politikk igjen, må partiet bevege seg mer mot høyre. Nå er det åpen bane for FrP blant velgere som mener at velferd skapes gjennom arbeid og verdiskaping, ikke gjennom stadig større offentlige overføringer.
– Selvsagt skal vi ta vare på dem som trenger hjelp. Men uten verdiskaping er det heller ikke mye velferd å fordele.
6. Hvis du måtte velge tre politikere til å styre norsk økonomi de neste fire årene – hvem ville du valgt, og hvem ville du absolutt ikke valgt?
– Jeg ville valgt politikere som forstår økonomi, incentiver og verdiskaping, og som tør å ta upopulære beslutninger når de er riktige på lang sikt.
– Sverige er et godt eksempel. Der gjennomførte både sosialdemokratiske og borgerlige regjeringer reformer over flere tiår som styrket arbeidslinjen, bedret statsfinansene og gjorde det mer attraktivt å investere og bygge bedrifter. Det er en viktig grunn til at svensk næringsliv gjør det så godt i dag.
– Norge har dessverre i stor grad beveget seg i motsatt retning, med høyere skatter, større offentlige utgifter og svakere incentiver til å bygge og eie bedrifter.
7. Synes du Norges Bank har økt rentene unødvendig mye eller at de burde ha økt rentene mer enn de har gjort?
– Rentepolitikk er ikke enkelt, og jeg misunner ikke Norges Bank. Norge er en liten, åpen økonomi, og rentene kan ikke settes uavhengig av resten av verden. Norges Bank må ta hensyn både til norsk økonomi, inflasjonen og hva andre sentralbanker gjør.
– Jeg mener rentene bør ned, men da må også staten ta sitt ansvar. Så lenge det offentlige bruker stadig mer penger, blir det vanskelig å gi rom for lavere renter og høyere privat forbruk.
8. Hvem vil du helst skulle forvalte pengene dine; Kjell Inge Røkke, Christen Sveaas, John Fredriksen, Øystein Stray Spetalen, Nicolai Tangen eller noen helt andre, og hvorfor? Er det noen du absolutt ikke ville vært i konflikt med?
– Jeg foretrekker å forvalte pengene mine selv. Det betyr riktignok at jeg også må ta skylden når det går galt, men det er helt i orden.
– Når det gjelder konflikter: Jeg oppsøker dem ikke, men jeg lar dem heller ikke styre hva jeg sier eller gjør. Pippi Langstrømpe har alltid vært et forbilde. Hun sto opp for det hun mente var riktig, også når det ikke var det enkleste valget.
9. Hva har vært din beste og dårligste økonomiske investering?
– Små startupselskaper, uten tvil. Alle som driver med tidligfaseinvesteringer vet at det meste går dårlig, noen går til null, og så er man heldig om ett eller to blir vinnere. Mine beste og dårligste investeringer har vært i denne aktivaklassen.
– Det sier vel egentlig det meste om venturekapital. Det er dessuten langt vanskeligere enn mange tror å bygge lønnsomme selskaper og hente ny kapital underveis.
10. Investor Kjetil Holta hevder Norge har satset på råvarer og flaks, og at offentlige utgifter har vokst seg så store at det er umulig å snu. Er det tilfelle?
— Dessverre må jeg si meg enig. Norge har blitt rikt på store naturressurser, men de har også blitt forvaltet godt. Samtidig har vi blitt vant til at staten løser stadig flere oppgaver og finansierer stadig mer av forbruket vårt.
– Når en stor del av velgerne enten er ansatt i offentlig sektor eller mottar ytelser fra staten, blir det svært vanskelig å samle politisk støtte for reformer som begrenser veksten i offentlige utgifter.
– Min far pleide å snakke om innlært hjelpeløshet. Det er nok satt litt på spissen, men poenget er at vi over tid har gjort oss mer avhengige av staten enn det som er sunt. Det er ikke umulig å snu, men det krever politisk mot og langsiktighet.
11. Etter regjeringens mislykkede satsing på hydrogen og batteriproduksjon – bør Norge droppe 35 milliarder i subsidier til havvind, eller er det et nytt industrieventyr som bør subsidieres?
– Ja, det bør droppes. Vi har allerede brukt store summer på å subsidiere næringer som ikke har vist seg å være kommersielt levedyktige uten statlig støtte. Det er ikke statens oppgave å plukke vinnere.
– Hvis havvind er lønnsomt, vil private investorer være villige til å ta regningen. Hvis ikke, bør vi bruke skattepengene på noe annet. Gode prosjekter trenger ikke milliarder i subsidier for å overleve.
12. Hvordan tror du krigene i Ukraina og Iran ender, og når skjer det?
– Europa må fortsette å støtte Ukraina – det ukrainske folket har betalt en enorm pris for denne krigen. Norge har samtidig tjent godt på de høye energiprisene som krigen har bidratt til.
– Derfor mener jeg det er riktig at en betydelig del av denne ekstraordinære inntekten brukes til å støtte Ukrainas forsvar og gjenoppbygging. Og jeg tror det til slutt blir en avtale med Iran. Når det gjelder tidslinjen, er jeg klok nok til ikke å spå.
13. Er det endelig på tide at Norge går inn i EU? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Selvsagt burde Norge inn i EU. Med dagens geopolitiske uro har vi ikke råd til å stå på utsiden. Vi trenger Europa mer enn Europa trenger oss, og det er naivt å tro at olje, gass og andre naturressurser er nok til å sikre norske interesser på lang sikt.
– Jeg ønsker også at unge mennesker skal ha mulighet til å studere, arbeide og bo hvor de vil i Europa. Vi kan ikke ta EU-samarbeidet for gitt samtidig som vi insisterer på å stå på utsiden og være vanskelige hver gang det passer oss.
14. Hyller du monarkiet etter skandalene med Märtha, Mette-Marit og lille Marius, eller det på tide med republikk? Hvem burde i så fall blitt Norges første president?
– Ja, la kongehuset forsvinne med kongen. Jeg har aldri helt forstått hvorfor offentlige verv skal gå i arv. Hvis vi først skal ha en president, finnes det mange dyktige mennesker i Norge som kunne gjort en god jobb.
– Poenget med et demokrati er jo nettopp at velgerne skal få velge selv.
15. Hvilken matrett imponerer du gjester som kommer på besøk i sommer med, og hvilken vin serverer du til?
– Det blir en god kjøttbit på grillen, med en spansk Rioja til. Det er nok ingen som blir imponert av matlagingen min, men vinen og selskapet pleier å redde kvelden.