Den israelske Azrieli-familien har tjent godt på investeringer i norske datasentre.
Deres eiendomskonsern – Azrieli Group – oppgir et driftsresultat på 1,4 milliarder kroner fra datasentervirksomheten i 2025.
Selskapet eier syv datasentre via datterselskapet Green Mountain, med Norge som tyngdepunkt: de norske datasentrene står for 87 prosent av den kontraherte kapasiteten.
Totalt har Green Mountain fem datasentre i Norge. Det inkluderer OSL-Hamar – som er et av Norges største anlegg. Kinesiske TikTok er eneste kunde på Hamar-senteret.
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener vi bør begynne å ta betalt:
– Norge er et perfekt sted å legge et datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis, fastslår han.
Også på Stortinget har flere tatt til orde for at datasentrene bør betale mer. Men først: litt om den norske datasenterbutikken.
Seksgangeren
Azrieli Group kjøpte Green Mountain for 7,6 milliarder kroner i 2021. Smedvig-familien – som da satt på 90 prosent av aksjene – tjente 6,2 milliarder kroner på salget.
Men Smedvig har gått glipp av en enda større opptur.
Azrieli Group hyret i juli inn Goldman Sachs til å hente rundt 11 milliarder kroner til Green Mountain. Det melder flere israelske medier og bransjeaktører.
Green Mountains verdsettelse før penger skal være på opptil 55 milliarder kroner.
Det tilsvarer en verdsettelse som er 47,4 milliarder kroner høyere enn kjøpesummen i 2021. Justert for svingende valutakurser er det snakk om seksgangeren.
Da Azrieli Group overtok Green Mountain, hadde selskapet kun datasentre i Norge. De har siden utvidet til Tyskland og Storbritannia – men Norge er fortsatt hovedvirksomheten.
Konsernet er notert på Tel Aviv-børsen – og nordmenn får være med på litt av reisen: Oljefondet eier aksjer til en verdi av 400 millioner kroner i konsernet.
Men den israelsk-canadiske Azrieli-familien kontrollerer konsernet gjennom en eierandel på 68 prosent. De tre arvingene er oppført hos Forbes med formuer på rundt 26 milliarder kroner hver. En av arvingene – Danna Azrieli – er selskapets konsernsjef.
Kinesisk krypto i Molde
Azrieli er ikke alene: den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også på Norge.
Han kontrollerer teknologikonsernet Bitdeer, som eier ett datasenter i Molde og ett i Tydal. Sentrene ble kjøpt i 2024, og begge har vært brukt til utvinning av kryptovaluta – men Tydal ombygges i disse dager til et AI-datasenter. Etter planen skal Tydal bli Norges største operative AI-anlegg. Molde fortsetter som ren kryptogruve.
I fjor omsatte Bitdeers norske virksomhet for 950 millioner kroner.
Den norske virksomheten består kun av datasenterdrift. Bitdeer oppgir ikke resultatet fordelt på land.
Tirsdag ble det også kjent at Tydal-senteret har signert en kontrakt verdt 45 milliarder kroner med en «ledende AI-aktør». Bloomberg melder at Anthropic skal stå bak kontrakten.
Bitdeer er notert på Nasdaq-børsen, men gjennom en egen aksjeklasse kontrollerer gründeren Jihan Wu 70 prosent av stemmene i selskapet.
For seks år siden skrev Forbes at Wu selv var god for rundt 17 milliarder kroner – men magasinet har ikke oppdatert anslaget.
Fondskjemper på eiersiden
Det er for øyeblikket 61 kommersielle aktører som driver datasentre i Norge. 115 sentre er etablert. Rundt halvparten av datasentrene eies helt eller delvis fra utlandet.
Blant de utenlandske eierne er det både store konsern – som Azrieli og Bitdeer – og fond som amerikanske Apollo, Columbia Threadneedle Investments og svenske EQT.
Stor tilgang på ren kraft, kaldt klima og store tilgjengelige arealer er blant faktorene som har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet.
På egne sider beskriver Azrieli Group Norge som et «attraktivt og voksende marked» som «skiller seg ut med rikelig tilgang på strøm, hovedsakelig produsert fra fornybare energikilder».
– Gir bort gratis
Det er blitt diskutert om Norge bør ta betalt for fortrinnet. Næss i Nordea er blant dem som mener det:
– I utgangspunktet synes jeg det er flott når aktører tjener penger. Men vi har et veldig godt produkt uten at vi tar betalt for det. Det er ikke veldig god politikk, sier Næss til Finansavisen.
Flere politikere har tenkt i lignende baner. Rødt og Senterpartiet er blant de som har argumentert for en egen el-avgift for datasentre – og et forslag fra sistnevnte ble behandlet i Stortinget i vår.
Men økt elavgift ble avvist av Arbeiderpartiet.
– Bruk av avgifter for å korrigere markedet bør begrunnes med en eller annen form for markedssvikt. Etter det Finansdepartementet kjenner til, er det ikke påvist noen form for markedssvikt som tilsier høyere elavgift for datasenternæringen, heter det i et brev fra finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Brevet ble sendt til Stortinget i forbindelse med Senterparti-forslaget.
– Det er ikke godt begrunnet hvorfor akkurat denne næringen skal ilegges høyere avgift, og det er sannsynlig at en slik ordning vil være EØS-rettslig problematisk, skriver finansministeren videre.
Næss mener likevel vi må finne en måte å ta betalt på.
– Man kan gjøre dette på ulike måter. Et alternativ kan være å holde auksjoner for nettilknytning over en viss størrelse, lignende det man gjør for sjømatlisenser, sier han.
– Da slipper du også argumentet om markedssvikt, og auksjoner kan du egentlig begynne med i morgen, fortsetter han, og legger til:
– Men jeg synes finansministeren gjør dette litt komplisert. Vi har et produkt som er attraktivt og som mange vil ha. Hvis jeg hadde styrt Norge, hadde jeg tenkt på måter man kan ta betalt for det produktet.
Robert Næss
