Wall Street Journal:– Derfor fører USA krig mot Iran
Iran har i flere år prøvd å drepe USAs president, skriver The Wall Street Journal.
Publisert 12. aug. 09:16
ØNSKER DØD OVER USA: Veggmaleri i Teheran. Foto: NTB
Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trump hadde neppe forestilt seg at han skulle smugles ut av et fly i en cateringcontainer for å unngå en iransk drapstrussel. Pressekorpset er riktignok opprørt, men den virkelige historien handler om alvorsgraden i Irans forsøk på å drepe USAs president. Disse forsøkene har pågått i lang tid og bidrar til å forklare hvorfor USA fører krig.
Regimet legger ikke skjul på sine hensikter. Rundt omkring i Teheran setter det opp plakater og veggmalerier av Trump liggende i en kiste eller druknende i et hav av blod.
Regimets geistlige omtaler Trump med betegnelser som ifølge sjiamuslimsk rettslære legitimerer vold. Ved flere anledninger har det iranske regimet utlovet dusør på hans hode.
Iranske trusler fulgte Trump under valgkampen i 2024. Regimet visste at mannen som beordret angrepet der IRGC-general Qassem Soleimani ble drept, og som ledet kampanjen med maksimal sanksjonspress, var fiende nummer én.
IRAN ØNSKER HANS HODE PÅ ET FAT: USAs president Donald Trump. Foto: NTB
Det visste også at hans etterfølgere, i likhet med hans forgjengere, var langt mindre tilbøyelige til å gå til aksjon mot Irans atomprogram.
Til tross for all snakket om hvordan denne krigen har hjulpet Irans regime, er det ikke tilfeldig at regimets statlige medier og godkjente eksperter understreker behovet for å bruke Hormuzstredet til å skade Trump ved valget i november.
Regimet er desperat etter å få tiden til å renne ut for Trump-presidentskapet – eller fremskynde denne klokken gjennom dødelig vold.
HYLLES: Et veggmaleri i Teheran på fasaden av en bygning viser avdøde personer som støttet regimet i Iran. Blant dem er president Ebrahim Raisi, sjefen for Irans revolusjonsgarde Qasem Soleimani, Hizbollah-sjef Hassan Nasrallah. Foto: NTB
Grundigheten ser ut til å ha vært temmelig fraværende da Cambridge-universitetet i 2023 utnevnte Jason Arday til professor i sosiologi. Som 37-åring ble han den yngste svarte professoren i universitetets historie. Nå har Arday trukket seg etter anklager om plagiat og pynting på merittlisten.
Bildene fra Ceuta var en kapitulasjonserklæring. Nå lever vi med det verste fra to verdener: indre grenser der det igjen gjennomføres kontroller, og yttergrenser som i ekstreme tilfeller står åpne som en låvedør. Europas migrasjonspolitikk har ødelagt de åpne grensene.
Socialdemokraterna kommer til å stemme nei til regjeringens forslag om å avskaffe mengderabatten ved flere forbrytelser i straffesaker. Det reiser alvorlige spørsmål om den fremtidige kriminalpolitikken fra de rødgrønne.
TRAKK SEG: Tidligere Cambridge-professor Jason Arday. Foto: NTB
