ARENDAL: 100.000 unge under 30 år står utenfor skole og arbeid. Innvandrerbakgrunn, hull i CV’en eller funksjonsnedsettelse kan gjøre veien til et arbeidsfellesskap lang.
Det var tema da Ole Robert Reitan inviterte til panelsamtale om inkludering i arbeidslivet under Arendalsuka.
– Når vi driver med retail og har 48.000 arbeidsplasser, så viser det at vi er en veldig viktig del av verktøykassen, sa Reitan.
Ferske tall fra Nav viser at 702.000 personer i yrkesaktiv alder sto utenfor arbeid og utdanning ved utgangen av 2025. Det er omtrent uendret fra året før.
– Tror vi skal være glade
– Skal de 700.000 jobbe på Rema?
– Vi får vel ikke plass til alle, men jeg tror vi skal være glade for at det finnes fysiske arbeidsplasser ute i alle dagligvarebutikker i Norge. Det er rundt 4.000 dagligvarebutikker i Norge som utgjør en veldig stor del av de jobbene og de mulighetene som jeg mener at vi kan utnytte enda bedre, sier Ole Robert Reitan, konsernsjef i Reitan Retail.
Tirsdag overrakte han en rapport til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Rapporten er bestilt av Reitan Retail og utarbeidet av Forskningsstiftelsen Fafo. Den ble oppsummert på en plakat formulert som en matoppskrift.
«To never tålmodighet og et raust spleiselag, delt mellom myndighet og arbeidsgiver», var ett av punktene på plakaten, som Stenseng lovte å henge opp.
– Vi er en viktig del av løsningen og da må vi finne enda bedre måter å samarbeide på mellom det offentlige og det private, sier Reitan.
– Vi har massevis av oppgaver som man ikke trenger universitetsutdannelse for, og man trenger ikke nødvendigvis å ha en plettfri start på livet for å kunne gjøre viktige oppgaver i en dagligvarebutikk, på et matdistribusjonssenter eller en fabrikk, legger han til.
– Et vanvittig tall
– 702.000 er et vanvittig tall?
– Det er et vanvittig tall. Tallet i seg selv er én ting, men dette handler om enkeltskjebner. Mennesker er flokkdyr, og vi trenger å være sammen med folk. Det å stå utenfor arbeidslivet er en slags garanti for at du blir ensom. Det utenforskapet er det ingen som fortjener. Det burde være helt unødvendig, sier Reitan.
– Den norske sykelønnsordningen sies å være verdens beste. Bør den trimmes?
– Den enkle tingen ved utenforskap og arbeidsinkludering er at det er så vanvittig lønnsomt å gjøre noe med det, svarer Reitan, men han vil ikke gå på barrikadene for noe solid kutt.
– Det er nesten ingen grenser for mye man kan investere, fordi paybacken er nærmest garantert hvis man får gode resultater,
– Sånn sett føler jeg at det er noen diskusjoner om prioriteringen mellom helsesektoren og arbeidsinkludering. Hvis vi lykkes med arbeidsinkludering, så vil kanskje helsetjenestene gå ned i fremtiden. Hvis folk blir syke av ikke å delta, men stå utenfor, så blir det mindre behov for helsetjenester, sier Reitan.
– Det pågår en bok
«Anrett og servér når mennesket står støtt på egne ben: Som fast ansatt» – slik lød et annet av punktene i oppskriften for vellykket inkludering.
I 2022 strammet regjeringen til Jonas Gahr Støre inn adgangen til midlertidig ansettelse.
De siste par tiårene har venstreorienterte regjeringer strammet inn denne adgangen, mens høyreorienterte regjeringer har åpnet opp.
– Er dette et sted der skoen trykker?
– Det pågår hele tiden en slags kamp mellom arbeidstakers rettigheter og trygghet og muligheten for næringslivet til å være fleksibel. Uten å bli veldig partipolitisk, har jeg sansen for løsninger som gjør at arbeidsgiver faktisk har muligheten til å ta sjansen. Da må det i hvert fall noe fleksibilitet til, svarer Reitan.
Ole Robert Reitan
