Den følgende kritikk av partilederdebatten under Arendalsuka avslo NRK å publisere.
Vi er svært sjenerøse med NRK. De syv milliardene institusjonene får, tilsvarer mer enn 15 ganger samlet pressestøtte og gjør NRK til landets mektigste presseorgan. Hvis vi håper NRK skal styrke vårt demokrati, fører avvisning av debatt om NRK i NRK til spørsmålet om pengene er vel anvendt.
Partilederdebatten 13. august 2026 kunne vært sendt for ti år siden: samme argumenter og samme hovedpersoner. Norske yrkespolitikere har sørget for at partiene, ikke velgerne, kontrollerer nominasjonene og dermed hvem vi igjen og igjen møter. Resultatet er et kjedelig og gjentagende politisk ordskifte.
Ap eier fortsatt mange av landets institusjoner, men en stadig mindre del av folket.
NRK har ikke fått med seg at det politiske bildet har skiftet. Man kan ikke fordele tid strengt etter seneste meningsmålinger, men det blir rart når Høyres Ine Eriksen Søreide nærmest gis like mye plass som Sylvi Listhaug fra det mer enn dobbelt så store Frp. At Vedum representerer det nye mini-Sp med en syvendedel av Frp, passer ikke med den store plass NRK gir ham. Selvfølgelig bør en statsminister ha romslig tid i en partilederdebatt. Men hverken NRK eller Støre har fått med seg Aps drastiske krymping hos velgerne. Ap eier fortsatt mange av landets institusjoner, men en stadig mindre del av folket.
NRKs premisser for debatten er venstresidens. Ordene verdiskaping, entreprenører, arbeidsgivere, gründere, produktivitet og bedriftseiere er nærmest fraværende. I stedet hamres det løs med det venstrevridde uttrykket «rike», som i norsk debatt betyr unyttige, utbyttende Onkel Skrue-lignende personer som sitter på store, uproduktive pengebinger.
Listhaug og Søreide svikter grovt når de ikke snur premissene. Etter gallupene har halvparten av velgerne forstått at formuesskatten er en sosialistisk skatt som utvilsomt gir mer likhet, men samtidig mindre verdiskaping og velferd.
Det er demokratisk urovekkende når ikke bare Søreide, men også Listhaug antyder at de kan godta et skattekompromiss med fortsatt formuesskatt. Dermed låser disse yrkespolitikerne situasjonen også etter stortingsvalget 2029.
Skatteflukten og de negative virkningene av formuesskatten vil bare fortsette. Det kan føre til at enda flere velgere, som i de aller, aller fleste andre land, sier nei til denne sosialistiske skatten. Men hva velgerne mener i 2029, er uten betydning hvis Høyre og Frp nå forplikter seg til fortsatt formuesskatt.
Å tro at et skattekompromiss med verkebyllen formuesskatt skal gi et forutberegnelig og stabilt skattesystem, er provinsiell benektning. Da kan den politiske debatten bli like repetitiv og uinteressant om ti år som i dag.
Høyre, Frp og KrF bør gjøre det klart at det er uakseptabelt med et skattekompromiss med formuesskatt. Det kan bidra til å redde KrF over sperregrensen og at et stadig mer utydelig Søreide-Høyre ikke fortsetter en kurs mot utrolige 10 prosent.
Ole Gjems-Onstad
Professor emeritus i skatterett ved Handelshøyskolen BI
