Onsdag opplyste det amerikanske finansdepartementet at rammen for tilbakekjøp av lange statsobligasjoner ble doblet fra 2 til 4 milliarder dollar pr. operasjon. Hensikten var å stanse den bekymringsfulle oppgangen i lange amerikanske statsrenter.
Og grepet fungerte. I noen timer. Først falt renten på 10- og 30-årige statsobligasjoner med 7–10 basispunkter. Torsdag morgen var mesteparten av rentefallet borte igjen.
Torsdag ettermiddag var både 10- og 30-årsrenten høyere enn før Bessent varslet doblede tilbakekjøp.
– Dette vil ikke funke. Tyngdekraften vil ta over, tror seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea Markets.
Dette bidro umiddelbart til et klart fall i førhandelen før Wall Street åpner torsdag ettermiddag. Dow-futures er ned 300 punkter.
– Hvem vil kjøpe?
Midtgaard er ikke overrasket over at rentefallet ble kortvarig.
– USA skal låne 2,2 billioner dollar neste år. Det er elementære årsaker til at langenden er så mye opp.
Det blir ikke bedre av at investorer heller ønsker andre papirer enn statspapirer nå:
– Vi har sett svak etterspørsel etter lange statspapirer. Investorer vil heller velge andre typer investeringer, som selskapsobligasjoner. Når Bessent nå viser at det må støttekjøpes, hvem vil da kjøpe statspapirer, spør hun.
Midtgaard understreker at de økte tilbakekjøpene ikke trer i kraft før i starten av september.
– Så vi må vente til da for å se den fulle effekten. Men det er nå så tunge fundamentale krefter at dette vil trekke de lange rentene opp og gi en brattere kurve.
– Frykter pengetrykking
Det markedet nå frykter er at USA igjen blir presset til pengetrykking, i praksis gjennom en variant av QE, kvantitative lettelser, hvor Fed kjøper obligasjoner for å holde rentene nede:
– Når det skal utstedes så mange korte papirer, kan Fed måtte komme på banen og kjøpe dem, og det innebærer pengetrykking, tror Midtgaard.
– Dette har Fed-sjef Kevin Warsh sagt at han er imot, men han kan bli presset.
– Den effekten som har vist seg mer varig enn rentefallet, er dollarsvekkelsen. Var det motivet til Bessent?
— Motivet var å få ned lange renter. Dollarsvekkelsen er mer en konsekvens av mistillit til den økonomiske politikken.
– Ikke nok
«Dette kan være av-knappen for det globale nedsalget i den lange enden, men det er ikke nok i seg selv til å stanse renteoppgangen», sier Andrew Liley, sjefsstrateg for renter i Barrenjoy Markets til Bloomberg.
Oppgangen på mer enn et halvt prosentpoeng i de lange rentene i år er drevet av flere faktorer, som ikke endres ved økte støttekjøp. Investorer bekymrer seg over den sterke og vedvarende veksten i amerikansk statsgjeld og for fremtidige inflasjonsutsikter og det er samtidig et raskt økende tilbud av lange obligasjonslån, ikke minst fordi «hyperscalers» og andre tech-selskaper investerer i et forrykende tempo.
Der deler av rentefallet allerede er reversert, ser effekten på dollarkursen ut til å bli mer varig. Dollaren svekket seg raskt fra under 1,16 til over 1,17 mot euro, og har holdt seg der.
«Dollaren er åpenbart den store taperen», sier Gerald Gan, investeringssjef i Reed Capital, til Bloomberg.
Økte korte renter
En sideeffekt av Bessents økte tilbakekjøp i den lange enden er trolig økt opplåning i den korte enden, understreket seniorstrateg Dane Cekov i SB1 Markets overfor Finansavisen onsdag.
Så langt har ikke 2-åringen steget mer enn 10- og 30-åringen.
Dette kan fort bli ris bak speilet for amerikanske myndigheter. Grunnen er strategien om å låne opp mer av statsgjelden nettopp i kortere obligasjoner. Nå risikerer de ikke bare høyere renter på en økende del av statsgjelden, men også stadig større bekymringer knyttet til større og hyppigere refinansieringer av statsgjelden.
Dane Cekov
Sara Midtgaard
