Onsdag forsøkte USAs finansminister Scott Bessent å temme de lange amerikanske rentene ved å doble tilbakekjøpene av langsiktige statsobligasjoner.
Torsdag var effekten i all hovedsak borte.
Tiårsrenten steg rundt 6 basispunkter til 4,71 prosent, mens 30-årsrenten steg tilsvarende til 5,25 prosent. Tiårsrenten endte dermed noen punkter høyere enn før onsdagens inngrep, mens 30-årsrenten bare var snaut 3 basispunkter lavere.
– Opp som en løve, ned som en skinnfell? Umiddelbart ser det i hvert fall ut til at virkningen av den amerikanske intervensjonen i obligasjonsmarkedet har ebbet ut, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets fredag morgen.
Hov peker på at tilbakekjøpene uansett ikke løser de underliggende problemene i amerikanske statsfinanser.
– Slike tiltak fra amerikanske myndigheter vil ikke løse de underliggende, strukturelle utfordringene, som blant annet er knyttet til store statsfinansielle underskudd og dermed et vedvarende høyt finansieringsbehov, skriver han.
Finansavisen omtalte torsdag ettermiddag hvordan den første renteeffekten raskt forsvant. Da var både ti- og 30-årsrenten kommet høyere enn før Bessent varslet de økte tilbakekjøpene. Nå åpner Bessent for å gå lenger.
«Støy»
Bessent avfeier bevegelser innenfor et døgn som «støy», og mener rentene ikke gjenspeiler de underliggende økonomiske forholdene. Samtidig signaliserer han at onsdagens grep ikke nødvendigvis blir det siste.
Finansdepartementet varslet onsdag at rammen for hvert tilbakekjøp av lange statsobligasjoner skal minst dobles, fra 2 til 4 milliarder dollar. Den økte rammen skal tas i bruk fra september.
Nå åpner Bessent for å gå enda lenger.
– Det kan bli mer enn 4 milliarder dollar, sa han torsdag ifølge Bloomberg.
På spørsmål om hvor langt myndighetene er villige til å gå for å få ned rentene, viste finansministeren til at de har flere virkemidler tilgjengelig.
– Vi har en stor verktøykasse, så vi får se. En del av dette handler også om å sende et signal – om at vi mener rentene ikke gjenspeiler de underliggende fundamentale forholdene, sa Bessent.
Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie mener den raske reverseringen tyder på at investorene foreløpig ikke lar seg overbevise.
Tilbakekjøpene endrer nemlig ikke størrelsen på statsbudsjettet eller det offentlige underskuddet.
– Dermed kan det virke som markedene er lite overbeviste om at de vil ha en betydelig, varig effekt, skriver hun.
Varsler nyhet innen få dager
Bessent varsler samtidig at Trump-administrasjonen mot slutten av denne uken eller begynnelsen av neste vil presentere et nytt initiativ med økt fokus på finanspolitisk konsolidering.
Hva planen konkret vil inneholde, er ikke kjent.
Finansministeren mener det er en «svært god sjanse» for at USAs budsjettunderskudd allerede har nådd toppen. Han trekker frem økte tollinntekter, men antyder også at det kan komme kutt på utgiftssiden.
