– Det ligger veldig høyt oppe på listen over temaer vi diskuterer, sier Olav Chen, leder for allokering i Storebrand.

De lange amerikanske rentene har skutt opp, og finansminister Scott Bessent har svart med å trappe kraftig opp tilbakekjøpene av lange statsobligasjoner.

Grepet skulle dempe renteoppgangen. Effekten var kortvarig, og nå kommer advarslene på rekke og rad. Den amerikanske 30-årsrenten ligger tirsdag rundt 5,2 prosent, etter å ha vært oppe i 5,34 prosent – det høyeste siden 2007.

Teamet i Storebrand følger utviklingen med argusøyne.

– Vi hadde en avstemning om hvor høyt 30-åringen må opp før vi tror det kan utløse risk-off i markedet. Som team tror vi renten må opp et sted mellom 5,5 og 6 prosent før det kan bli trøbbel i finansmarkedene.

Farten er minst like viktig som nivået.

– Bygger renten seg opp mot 6 prosent over lang tid, får markedet tid til å absorbere det, men dersom det går raskt, vil det komme en kraftig reaksjon. Og da snakker jeg ikke bare om rentemarkedene, men om alle markeder, inkludert aksjemarkedet.

– Kortsiktig politikk

Storebrand har foreløpig ikke gjort noen endringer i porteføljen som følge av oppgangen.

– Vi er mer orientert mot makro og aktivaallokering. For oss er det viktigere hvordan dette påvirker aksjevektingen.

– For å være helt konkret har vi ikke gjort noen posisjonsendringer som følge av dette. I hvert fall ikke ennå. Slik jeg ser det, er det greit å sitte stille i båten.

Det betyr ikke at renteoppgangen er uten konsekvenser.

– Det vi fokuserer på, er hvilke effekter dette får. Det ene er selvfølgelig effekten på finansmarkedene. Det andre er om det kan ramme husholdningene. De fleste amerikanske husholdninger har fastrente på boliglånet, og 30-åringen er ofte ankerpunktet. De som skifter bolig og refinansierer i USA nå, får en på trynet.

Høyere lånekostnader kan etter hvert også ramme resten av økonomien.

– Det kan føre til at boligmarkedet og boligbyggingen stopper opp, ved at folk ikke flytter på seg eller tar opp nye boliglån. Det kan også påvirke konsumet, som igjen slår inn på selskapene.

Bak renteoppgangen ligger blant annet enorme finansieringsbehov, store budsjettunderskudd og en amerikansk statsgjeld som nå har passert 40.000 milliarder dollar. Samtidig har inflasjonen bitt seg fast og AI-boomen har skapt en ny konkurrent om kapitalen.

– Det er et stort tilbud fra hyperscalers og AI-selskaper som henter penger, og som på en måte konkurrerer om den samme kapitalbasen. Uroen begynte med svake auksjoner på statsobligasjoner. Hvis pengene heller går til hyperscalerne, gir det konkurranse mot statens finansiering.

Bessent forsøker å dempe presset ved å kjøpe tilbake lange statsobligasjoner, samtidig som staten finansierer seg kortere på rentekurven.

– Måten USA prøver å dempe de lange rentene på, hjelper lite. Det er en veldig kortsiktig politikk. Når du ikke adresserer de strukturelle problemene, har det egentlig ikke så mye å si. Det handler til syvende og sist om å få ned utgiftene.

Han mener også selve inngrepet er oppsiktsvekkende.

– Dette er ikke dagligdags. Samtidig har vi sett mye under Trumps administrasjon som har vært uvanlig.

– Som et atomvåpen

Kritikken kommer også fra Wall Street. Stanley Druckenmiller, som tidligere var Bessents sjef i Soros Fund Management, mener finansministeren risikerer å invitere markedet til en styrkeprøve.

Det er her de såkalte bond vigilantes kommer inn – investorer som selger statsobligasjoner når de mener den økonomiske politikken ikke er bærekraftig.

– Historisk har de hatt stor makt til å vise retning og få stater til å knele eller snu, sier Chen, som trekker frem Liz Truss' korte statsministerperiode i Storbritannia som et eksempel.

Men dersom markedet fortsetter å presse rentene opp, finnes det langt kraftigere skyts enn Bessents tilbakekjøp. Det våpenet ligger hos Federal Reserve.

Sentralbanken kan i ytterste konsekvens starte massive kjøp av statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE), for å presse rentene ned.

– Finanskrisen viste at du har bazookaen i QE. Det ligger som et atomvåpen i arsenalet hvis bond vigilantes virkelig kommer ut på jakt.

Chen mener likevel USA tåler mye.

– Så lenge ting går gradvis, er det mindre farlig. USA har fortsatt verdens reservevaluta, de kan trykke penger og de kan kjøre QE.

Men dersom myndighetene forsøker å holde rentene nede uten å få kontroll på underskuddene, kan presset i stedet flytte seg til dollaren.

USA har underskudd på driftsbalansen og er avhengig av kapital utenfra. Hvis tilliten svekkes, kan investorene kreve høyere renter samtidig som dollaren faller.

– Får du den cocktailen – en svakere dollar samtidig som de lange rentene stiger – da begynner det å bli bekymringsverdig.

Foreløpig mener han at markedet er et godt stykke unna dette punktet.

– Det må gå mye kjappere og brattere enn det har gjort nå, før vi blir virkelig bekymret.