– Statsgjelden vil fortsette å vokse, sier kredittanalytiker Ole André Kjennerud i DNB Carnegie om det økte fokuset på (særlig) amerikansk statsgjeld og langrenteoppgangen.
– Men dette trenger ikke ha noe å si for utviklingen i lange renter de neste fire månedene. Da kan tekniske forhold, likviditet eller andre forhold dominere, understreker han.
– Hvis vi får en måned med overraskende lav inflasjon, så er markedene så grådige at de vil bruke det til å tjene penger, tror han.
– Akkurat nå er langrenter og statsgjeld sammenkoblet, men så kan markedssegmentet endre seg brått, og trenden for langrenter kan være ned igjen, sier Kjennerud.
– Når jeg møter de som kan ta posisjoner i rentemarkedet, sier jeg at det kan være gunstig å posisjonere seg for at lange renter skal falle, men det er et rent kortsiktig perspektiv, understreker han.
– Langsiktig, hvis du skal putte pensjonspengene inn i rentemarkedet for fem, ti eller femten år, heller jeg til at det vil være en dårlig posisjon, slår han fast.
«Nullet ut» av inflasjon
«Ironisk nok bidrar finanspolitikken som markedene i økende grad reagerer på også til økt inflasjon, som holder gjeldsraten i sjakk», skriver Kjennerud i en fersk analyse.
«Høye underskudd og høy inflasjon balanserer hverandre ut for tid, og gir en ustabil likevekt», mener han.
Realverdien av statsgjelden reduseres i takt med økt inflasjon og gjeld målt i prosent mot BNP senkes av høy nominell vekst. Derfor viser IMF-tall temmelig stabil statsgjeld som prosent av BNP etter covid, i gjennomsnitt på rundt 108 prosent.
Dette er i en slags skjør balanse nå, med både økende nominell statsgjeld og høy inflasjon, men det er ikke bærekraftig over tid.
– Ikke bærekraftig
– Høy inflasjon varig er ikke konsistent med sentralbankenes inflasjonsmål. Og hvis sentralbankene ikke når sine mål, vil man da fortsatt ha tillit til dem, spør han.
– Hvis man mister tilliten til sentralbankene, er min magefølelse at det kommer til uttrykk i valutamarkedet.
I så fall forverres inflasjonsproblemet:
– I dag er vi i en slags «steady state» med en inflasjon rundt 3 prosent. Hvis valutakursen plutselig går, så er ikke inflasjonen lenger 3, men kanskje 4 prosent, advarer Kjennerud.
Populismen øker
Kjennerud mener økt populisme, og medieendringen, med økt informasjon via sosiale medier, bidrar til veksten i statsgjelden og inflasjonspresset. Disse faktorene gjør det langt vanskeligere for ulike lands regjeringer å stramme til på statsbudsjettene for å redusere underskuddene og veksten i statsgjelden.
«Velgerne reagerer i stigende grad på frihandel, innvandring, globalisering og teknokratisk politikk, og føler at gevinstene har vært ujevnt fordelt, mens kostnadene bæres lokalt», skriver han.
Misnøyen forsterkes av informasjonsbildet, hvor sosiale media og algoritmer forsterker eksisterende holdninger, og hvor hyppige gjentagelser av påstander oppfattes som bevis.
Ifølge forskningsprosjektet PopuList, som kategoriserer valgutfall i 31 europeiske land, har ytre høyre- og ytre venstrepartier gått fra rundt 10 prosent til 30 prosent på 30 år.
Straffes av velgerne
Dette får også mer moderate partier til å «ta i ekstra» for å konkurrere med fløypartiene.
«Oveføringer, subsidier, skattekutt og prisdempende tiltak er raske, forståelige og lette å kommunisere», mener Kjennerud.
«Finanspolitisk forsiktighet, derimot, er tregt, abstrakt og uten politisk gevinst».
Myndighetene blir dermed politisk belønnet når de demper sjokk, men ikke når de strammer inn igjen. De straffes når husholdningene får det verre, men straffes ikke kortsiktig når de øker den fremtidige gjeldsbyrden.
Norske fergepriser
– Dragningen mot de politiske flankene gjør det innmari vanskelig for fornuftige politikere å opptre fornuftig. Du vil alltid ha noen rundt som skriker høyt om at det du gjør ikke er nok. Kombinert med hvordan sosiale medier skaper en følelse av håpløshet, også der det ikke er håpløst i det hele tatt, ender det i perverse situasjoner, mener han, og viser til norske erfaringer:
– Da Arbeiderpartiet ville kutte fergeprisene med 50 prosent, kontret Fremskrittspartiet med 100 prosent.
– Både subsidier av elektrisk kraft og kuttet i drivstoffavgiftene er drevet frem av tidligere regjeringspartier, ikke av fløypartiene?
– Ja, og tradisjonelle partier må opptre mer utradisjonelt når flankene blir så feite.
– Og slik er det også i USA?
– Definitivt. Innad i det republikanske partiet var det kanskje bare 25-30 prosent som mente at Donald Trump var den beste kandidaten og presidenten. Men siden Trump var den mest populære av mange, fikk han full støtte. «The winner takes it all». Og han er definitivt populist.
Straffet av markedet?
– Investorer protesterte mot det britiske statsbudsjettet i 2022, og fikk Liz Truss kastet på rekordtid. Kan ikke investorer tvinge gjennom endringer også andre steder?
– Åpenbart. Men utfordringen er at det vil gi en kortvarig følelse av at noe må endres. Du vil fortsatt ha underliggende samfunnsutfordringer med populisme og mistillit til konvensjonelle politikere, tror Kjennerud.
– Markedet vil ikke løse det underliggende problemet, som vil bli et tilbakevendende tema.
– Så statsgjelden vil fortsette å vokse?
– Ja.
– Hvor ender dette?
– Det er ikke godt å si. Det er en ubalanse, en økonomisk ubalanse som har røtter i sosiale ubalanser. Man må gjøre noe med samfunnsstrukturen for å løse problemet, tror Kjennerud.
Ole André Kjennerud
