Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Donald Trump har fått kritikk etter å ha antydet at lokalsamfunn som blokkerer datasentre, til slutt vil bli «tilbakestående og fattige». Kommentaren var overdrevet, men han har rett i at områder som ønsker datasentre velkommen, får flere arbeidsplasser og raskere lønnsvekst.
USAs arbeidsmarkedsstatistikkbyrå, Bureau of Labor Statistics, publiserte i forrige uke data på bransjenivå om sysselsetting og lønninger i delstater og fylker frem til mars i år.
Vi sammenlignet utviklingen i Loudoun County i Virginia, kjent som «Data Center Alley», med andre forsteder rundt Washington, D.C., fra begynnelsen av 2020, før pandemien. Forskjellene er slående.
Byggeaktiviteten i Loudoun har skutt fart under boomen innen kunstig intelligens, og arealet til datasentre som har fått byggetillatelse, økte med rundt 150 prosent mellom 2020 og 2025. Arbeidsplassene har fulgt etter.
De fleste fylkene rundt hovedstaden har hatt liten vekst i sysselsettingen siden pandemien.
Velstanden i Loudoun er ikke et isolert eksempel. Metas enorme datasenterprosjekt i Richland Parish i Louisiana bidrar til å revitalisere dette fattige jordbrukssamfunnet.
Selv om bygging av datasentre ikke vil gi livslange arbeidsforhold, vil det være behov for mange arbeidstakere til å drive og vedlikeholde dem, så vel som kraftverkene som forsyner dem med energi.
Politikere fra begge partier frykter at kunstig intelligens vil føre til økt konsentrasjon av rikdom og etterlate distriktene i en bakevje. Folk i Richland som opplever fremgang, ser neppe saken på den måten.
Datasentre kan bidra til å spre velstand uten statlige inngrep og omfordeling av inntekter. Kan det være den egentlige grunnen til at USAs politiske elite vender seg mot dem?
Fredag ble Giorgia Melonis regjering den lengst sittende italienske regjeringen siden andre verdenskrig. Det er en betydelig prestasjon, tatt i betraktning den politiske ustabiliteten som har preget landet i etterkrigstiden. Samtidig har ikke Meloni utnyttet muligheten til å reformere økonomien.
Bare annenhver tysker støtter fortsatt utviklingshjelp til fattigere land. Men omdisponering av midlene kan være mer effektivt enn full avvikling. Tyske velgere har ikke etterspurt at pengene går til sykkelveier i Peru, underslag og eksport av moral.
Centerpartiet var én gang pådriver i det borgerlige prosjektet og dermed i Fredrik Reinfeldts regjering. At partiet under Maud Olofsson hørte hjemme på høyresiden, var det ingen tvil om. Nå avfeier partileder Elisabeth Thand Ringqvists parti bekymringen fra næringslivsledere. Er partiet fortsatt et næringslivsparti?
